Det har blitt tatt et løft både på kystvakten og resten av marinen, med nye fregatter og korvetter (de nye MTB’ene), samt noen nye skip til kystvakten. Men ser vi på antallet skip som marinen kontrollerer, så er antallet så lite, i forhold til de gigantiske havområdene som vi nå eier, at hevdingen av suverenitet allerede går nærmest på akkord, for å rekke over selv et mindre område til havs.
Av de store havgående fregattene, har i løpet av neste år bare 3 skip av som kan aktivt hevde suverenitet her hjemme. De 2 andre vil da enten gå utenfor Somalia i internasjonal tjeneste, eller er skoleskip for nytt personell under utdanning. 3 fregatter er derfor alt for lite. Vi burde ha 5 ytterlige fregatter som går i hjemlige farvann, samt 8 ytterligere korvetter (MTB). Antall seilingsdøgn er også noe som må økes kraftig både for fregattene, korvettene (MTB) og for kystvakten.
Det er derfor ønskelig at Nord-Norge sin strategiske viktige plassering, endelig vedkjennes på Stortinget og derfor blir utbygd med de nye basene og eksisterende basene, slik det er behov for.
Forvarsbudsjettet må styrkes, med 3 % av Brutto Nasjonal Produkt (BNP), hvor marinen og hæren styrkes mest, med nyivesteringer og økte driftsbudsjetter. I dag benytter staten bare 1,6 % av BNP årlig (ca 36 milliarder kroner) på forsvar. NATO medlemskapet forplikter Norge å benytte 2 % av BNP på forsvar, men dette kravet har vært neglisjert siden midten av 80 tallet og derfor må vi benytte 3 % av BNP, for å justere forsvaret i henhold til internasjonale forpliktelser og for å vise at Norge makter å hevde suverenitet over det nye delen av landet, som ligger utenfor Nord-Norge. Riksrevisjonen med Jørgen Kosmo i spissen, har gitt Regjeringen direkte refs, for å ikke overholde de intenasjonale forpliktelsene ovenfor NATO, og da må Regjeringen ta dette inn over seg og øke forsvarsbudsjettet vesentlig fremover.
Med hilsen
Per Vidar Johansen
Arctic Free Speech – Makta midt i mot !
Russland har mest å tjene, på en rask avklaring om delelinja i de pågående delelinje forhandlingene. Havrettsdomstolen til FN har tilkjent “Smutthullet” til Norge, men Russland har ikke formelt godkjent dette. Russland sin nærmest totale avhengighet av olje og gass, gjør at dette landet er svært interessert i å få avklart delelinja raskest mulig, slik at de kan starte en eventuell utvinning der. Og det er ingen tvil om at det norske synet på delelinja, må bli avgjørende for utfallet av forhandlingene og at FN sin havrettsdomstol sitt vedtak, må takes til følge.
Derfor er det utelukket at Støre kan “gi noe ved dørere”, i de pågående forhandlingene, med Russland. Hvis Støre gir bort arealer til Russland unødvendig, så er delelinjefohandlingene et dårlig handtverk. Støre behøver ingen ny seier i utenrikspolitikken, for å komme til en rask avklaring angående delelinja. Støre gjør en god innsats som utenriksminister, så jeg vil derfor advare Støre mot lettvinte og dårlige forhandlingresultater her.
Hver kvadratkilometer havområde som vi får innjustert i Norge, er verdt mange millioner i statskassa årlig og for næringsutvikling på norsk side. Samarbeid skal vi få til med russerne uansett, men vi må først eie våre egne ressurser, før vi kan samarbeide industrielt.
Med hilsen
Per Vidar Johansen
Partileder i Regionpartiet
LikerLiker