Siden vi kun har 3 operative fregatter neste år, som skal hevde suverenitet over våre enorme havområder så er det påkrevet med ytterligere 5 fregatter til marinen,. De 2 andre fregattene av de første 5 som er bestilt og delvis levert, er enten opplæringsskip, eller skal gå i internasjonal tjeneste i NATO regi. 5 ytterligere fregatter er derfor påkrevet.

Mesteparten av Norge ligger til havs, og vi er helt avhengige av våre store havområder, for at velferdstaten skal bestå. Derfor er det ønskelig med totalt 12 marinebaser i Norge.

Luftforsvaret en tilsvarende oppbygging, som jeg skriver om i et annet innlegg på forumet mitt

 

LDH -Landing Deck Helicopter skip av franske Mistral klassen

040405-N-8606T-008 -
040405-N-8606T-008 Atlantic Ocean (Apr. 5, 2004) – The amphibious assault ship USS Saipan (LHA 2) prepares to launch a CH-46 Sea Knight and CH-53 Super Stallion from it’s flight deck during Expeditionary Strike Group (ESG) integration training in preparation for the ship’s upcoming scheduled deployment. U.S. Navy photo by Photographer’s Mate 1st Class Courtney Torgrude. (RELEASED)

_ Forslaget til base struktur for marinen vil være følgende:_

  • Vardø: 1 fregatt, 1 korvett (nye MTB), 1 minefartøy, kystjegerkommando med Stridsbåt 90, kystvaktskip for både ytre og indre kystvakt og Marjata overvåkningskip. Patruljeområde østlige Barentshavet og Polhavet, samt kystomådene i hele Øst Finnmark, inklusiv Varangerfjorden.
  • Honningsvåg: 1 korvett (nye MTB), 1 minefartøy, kystjegerkommando med Stridsbåt 90, kystvaktskip for ytre og indre kystvakt. Patruljeområde blir å beskytte de viktige fiskebankene utenfor Nordkapp, den strategiske viktige Porsangerfjorden, samt Laksfjorden, Tanafjorden og hele kystområdet fra Berlevåg i øst til Havøysund i vest. Vi mener det smale Hopseidet på 700 meter mellom Nordkinnhalvøya og fastlandet, må graves ut og en kystkanal for å bedre den indre kystleia blir åpnet, slik at Honningsvågbasen letter kan operere de 3 viktige fjordene (Porsanger, Laksfjorden og Tanafjorden) på en effektiv måte. Indre kystvakt får oppgaver innen slepebåt kapasitet, hindre miljøkriminalitet og blandt annet stanse invasjon av sel, som truer vår stamme av atlanterhavs-laks.
  • Hammerfest: 1 fregatt, 1 korvett (nye MTB), 1 minefartøy, kystvaktskip for både ytre og indre kystvakt. En kystjegerkommando/antiterror enhet legges også til Hammerfest, oppsatt med Stridsbåt 90. I tillegg 1 Marjata overvåkingskip. Basen får i oppdrag å beskytte de strategisk viktige olje og gass installasjonene ved Hammerfest. Patruljeområde vestlige Barentshavet, østlige Svalbardsonen og hele Vest-Finnmark sin kyststripe med fiskefelt fra Havøysund i nord til Lopphavet med Altafjorden i sør.
  • Olavsvern Tromsø: Basen opprettholdes og utvides kraftig. 1 fregatt, 2 korvetter (nye MTB), 1 mine fartøy, 1 kommando, logistikk og luftstøtte skip (KLL), 3 ubåter av Ula klassen, samt 2 nye ubåter av den nye tyske Ubåten U-212 og en kystjeger kommando med stridsbåt 90 som også har antiterror kommando, kystvaktskip for både ytre og indre kystvakt. Patuljeområdet blir Tromsøflaket, vestlige og sørlige svalbardsonen, og hele kysten i Troms fra Lopphavet i nord til Senja i sør.
  • Trondenes: Basen utvides kraftig for marinejeger og kystjegerkommandoen. Vi mener at antallet marinejegere og kystjegere må økes kraftig, og at det legges til rette for en stor økning i opptak og sikring av nok treningsområder.
  • Sortland: 1 fregatt, 1 korvett (nye MTB), 1 mine fartøy og kystvaktskip for både ytre og indre kystvakt. Sortland blir ikke hovedbase for kystvakt nord, da kystvaktskipene flyttes til de nye basene, og relokaliseres med fregatt og korvett våpenet. Patruljeområde blir hele norskehavet, Lofoten og Vesterålen inklusiv Vestfjorden og ned til Bodø.
  • Sandnessjøen: 2 korvetter (nye MTB) og kystvaktskip for både ytre og indre kystvakt. Kystjegerkommando med Stridsbåt 90. Patruljeområde fra Bodø og sørover til Namsos og olje og gass innstallasjonene utenfor søndre Nordland (Nordland 1 til 4).
  • Uthaug på Fosenhalvøya: 2 korvetter (ny MTB), 1 mine fartøy, kystjegerkommando med stridsbåt 90 og kystvaktskip for indre kystvakt. Får i oppgave å beskytte Ørland basen med jagerfly stasjonen, den viktige Trondheimsfjorden, samt alle olje og gass installasjonene fra Heidrun i nord utenfor Namsos, til Njord-feltet i sør rett utenfor Trondheimsfjorden.
  • Ålesund: 2 korvetter (ny MTB), 1 mine fartøy, kystjegerkommando med stridsbåt 90, kystvaktskip for både ytre og indre kystvakt. Patruljerer kysten fra Kristiandsund i nord til Sognefjorden i sør, inkludert beskyttelse av gassfeltet Ormen Lange.
  • Bergen Håkonsvernbasen: 2 fregatter med 1 opplæringskip og 1 operativ fregatt, 2 korvetter (ny MTB), 1 kommando, logistikk og luftstøtte skip – KLL, 1 mine fartøy, 3 ubåter av Ula klassen, samt 2 nye ubåter av den nye tyske Ubåten U-212. Kystjegerkommando med stridsbåt 90, kystvaktskip for både ytre og indre kystvakt. Operasjonsområdet blir hele kysten sør for sognefjorden og ned til Stavanger, med samtlige olje og gass installasjoner i nordsjøen, som primærmål for beskyttelse.
  • Horten: Basen og byen taes opp igjen som marineby, og 1 fregatt (fungerer som skoleskip) og 2 korvetter stasjoneres fast her. Skagerak er for viktig strategisk, til at havområdet ikke skal overvåkes kontinuerlig for ubåt trafikk. Hele Skagerak fra Oslofjord i nord til Lindesnes i sør, blir operasjonsområde.
  • Jan Mayen: Ny base bygges opp her med 2 fregatter, 1 korvett (ny MTB), 1 mine fartøy, kystjeger kommando med stridsbåt 90. Kystvaktbase for de store skipene, samt ubåt base for 2 nye ubåter av den tyske U-212 ubåten legges også hit. Hele det enorme “Smutthavet” som ble norsk territorie nettopp, er grunnen til at vi mener det behøves å bygge en marinebase der, for å hevde suverenitet over dette enorme havområdet. Patruljeområdet blir hele “Smutthavet” og nesten opp til Svalbardsonen og østover mot oljefeltene, samt favannene rundt Island.
  • Svalbard: Ny jagerfly og helikopterbase (ikke marinebase grunnet begrensningen i Svalbardtraktaten) opprettes, som støttes av en arktisk bataljon (200-300 mann) og bataljonen får tilgjengelig lettere pansrede kjøretøy av typen stridsvogn 90, snøscooter og beltevogn, ATV for sommerbruk, mobile NASAM luftvern enheter og mobile radarsystemer av type giraff-vogn. Små taktiske patruljebåter av type RIB til nærforsvar av kystlinjen skal også være tilgjengelig, for den arktiske bataljonen. Basen skal dekke nordlige deler av Barentshavet, hele Polhavet som ligger i internasjonalt farvann, og farvannene rundt Svalbard. Basen brukes om utskiftings-«hub»over Svalbard Lufthavn, for styrker som skal flyves ut med helikopter til de store KLL skipene som vil ligge i Polhavet og østlige del av Barentshavet, for mannskapsbytte.

En siste 10’ende fregatt blir satt inn i internasjonal tjeneste i NATO regi.

Antall skip som marinen opererer med:

Kyst-eskadren (krigskip) vil da utgjøre 10 fregatter, 16 korvetter (ny MTB), 7 mine fartøyer, 2 kommando/logistikk/luftstøtte skip (KLL) i størrelse med en destroyer klasse (Også kalt for LDH ship), 2 marjata overvåkingskip og 12 ubåter (6 stk Ula klasse og 6 stk U-214). Dette vil utgjøre vårt forslag til ny marine, for de store havområdene våre. Totalt vil de da være 7 operative fregatter i norske farvann, 2 fregatter som skoleskip og 1 fregatt i internasjonal tjeneste. De 2 store “mini hangar” skipene (med kommando, logistikk og luftstøtte funksjon – KLL) vil være marinens mest slagkraftige skip. De 16 korvettene (nye MTB) som både kan operere på større hav i kystnære strøk og innenskjærs på kysten, vil være svært viktig for å sikre hele kysten vår for verdier innen fisk, olje, gass og mot terror trusselen, støttet av kystjegerkommando som operer med ca 100 stk Stridsbåt 90, i strandsonen.

Kystvakten vil ha en kraftig økning til fra dagens 14 til ca 40 skip, med en større økning på indre kystvakt, for å hindre miljøkriminalitet og trygge oljevernberedskapen med slepekapasitet med lenser og tanker, for å håndtere oljesøl. Kystvakten får en økning på de store havgående fartøyene i Barentshavklassen med 3 ytterlige skip, slik at ytre kystvakt disponerer totalt 10 store kystvaktskip, for å holde kontroll med de store fiskefartøyene, som fisker i norske havområder.

Indre kystvakt vil operere rundt 25 mellomstore skip i Norneklassen, hvor alle skip får kombinert slepebåt og oljevernberedskap, inludert hurtige oppgraderte lettbåter, for å bekjempe miljøkriminalitet med oppsyn mot tyvfiske, overvåke og bekjempe lokal forurensning, assistere småbåt trafikk i samarbeid med redningselskapet.

Antall ansatte som den nye marinen vil bestå av:

De 2 kommando/logistik/luftstøtte skipene (KLL) vil være de som behøver mest mannskap, med rundt 500 offiserer og kadetter ombord. Disse 2 skipene behøver da tilsammen 1000 menn og kvinner for å fungere. Rundt 300 av disse vil være vernepliktige soldater. Fregatt, korvett, mine og ubåt våpenet vil sysselsette ca 2500 mann, og vil være effektiv nok, til å kunne utføre sine oppgaver i fred, krise og krigstid. Rundt 800 av disse vil være vernepliktige soldater.

Kystvakten sysselsetter ca 1000 ansatte, fordelt på ca 400 offiserer og 600 vernepliktige og sivile inklusiv forsyningspersonell på land. Kystjegerkommandoen vil disponere ca 100 stk stridsbåt-90 og sysselsette nærmere 500 profesjonelle offiserer og soldater, samt ca 1000 vernepliktige soldater, totalt 1500 personer til sammen.

Tilsammen vil hele den nye marinen, utgjøre en styrke på rundt 6000 menn og kvinner, med rundt 4000 offiserer og vervede, samt 2000 som vernepliktige soldater. Sjøheimevernet kommer i tillegg her, med sine små taktiske båter, med Sea Protector våpensystemet montert.

Investeringsramme som behøves for å få dette på plass:

En total ramme på 80 milliarder kroner for ytterligere opprustning av marinen, mener vi må benyttes, nedbetalt over 40 år med 2 milliarder per år. Fregattene koster i dag ca 4,2 milliarder kroner per stk, inklusiv alle våpensystemer med helikopter og missiler. Den totale rammen som ytterligere nyinvesteringen i fartøyer vil komme på, vil utgjøre mellom 50 og 60 milliarder kroner, inklusiv alle våpensystemer, helikoptere og missiler. Baseutbyggingen vil utgjøre 20-30 milliarder kroner, tilsammen 80 milliarder kroner.

De 2 nye kommando/logistikk/luftstøtte (KLL) skipene, (LDH ship er den engelske benevnelsen) ønsker vi skal være de største skipene i marinen, og vil være de som koster mest å investere i. Størrelsesmessig vil de være i destroyer klassen, som er klassen mellom fregatt og slagskip. Disse skipene mener vi skal kunne ha jagerfly ombord og dermed være et «mini-hangar skip» med 4 stk jagerfly av F35 flyet ombord, 3 stk NH90 helikoptere og 2 nye Osperey V22 maskiner, som er kombinerte helikopter og fly med lang rekkevidde og høy hastighet. F35-versjon B, er bygget for vertikal takeoff og landing på et slikt kommando, logistikk og luftstøtte fartøy (KLL)

Kostnadsmessig vil hvert av disse 2 skipene, koste rundt 8-9 milliarder kroner inklusiv jagerfly og helikoptere. Disse skipene ønsker vi også skal kunne «dokke» de nye korvettene (ny MTB) i interne hangar/dokk, i selve skipets akterdel. På den måten kan de nye MTB’ene operere i «Norwegian Task Force», den nye kampgruppen som marinen har satt opp, for bedre slagkraft i skarpe operasjoner. De nye MTB’ene kan ikke operere på de store havene i de tøffeste værtypene, så denne fartøy klassen er avhengig av å kunne «søke ly» i kommandoskipets bunn, ved storm og dårlig vær. KLL skipet er også velegnet for å støtte ubåtene, med redningsoperasjoner hvor ubåten kan dokkes i skipets hangar og skadd personell behandles på skipets eget interne sykehus. KLL skipet er perfekt ved utskifting av mannskaper på ubåten og ved logistikk (etterforsyninger). Ved transport fra base til operasjonsområdet, kan en ubåt permanent være dokket i skipets hangar og deretter sjøsettes når situasjonen krever det.

Hvorfor behøver vi å styrke marinen med dette budsjettet og disse våpensystemene og nye skip?

Grunnen til denne omfattende base strukturen og nyinvesteringene, er for å beskytte hele landet og hevde suverenitet over våre enorme havområder, som er helt avgjørende for vårt velferdsamfunn. Vi må benytte den stigende oljeprisen og det kraftig økende «oljefondet» til disse nyinvesteringene. Sannsyligvis er «oljefondet» på nærmere 4000 milliarder kroner om noen få år, og da har vi råd til å benytte 80 milliarder kroner på ytterligere engangsinvestering til marinen, for å ha et troverdig forsvar. 80 milliarder avskrevet over 40 år, vil utgjøre 2 milliarder kroner årlig, hvis vi holder driftsbudsjett utenom. Det er vel anvendte penger for å trygge velferdstaten.

Vi har råd til dette og dette vil også øke sysselsettingen i Norge, og aller viktigst; sikkerhet for fremtidige generasjoner. Alternativet er utenkelig!

Aldri mer 1940!

Med hilsen Per-Vidar Nikolaisønn

Forsvarsvenn og patriot av Hålogaland