Nord-Norge er det opprinnelige maktsenteret på Nordkalotten. Landet er nevnt som Hålogaland og strakte seg over store deler av nordkalotten; dagens Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Kolahalvøya.

Det gamle Hålogaland, strakte seg fra Nord-Trønderlag og helt til Vardø, og i en periode frem til året 999 helt til Kola og Kvitsjøen. I dag finner man igjen navnet i moderne institusjoner som Hålogaland Teater, Sør-Hålogaland og Nord-Hålogaland bispedømmer. Hålogaland lagmannsrett omfatter av fylkene Nordland, Troms og Finnmark, samt Svalbard og Jan Mayen.

Hålogaland brukes i dag ofte som fellesnavn på regionen som utgjør dagens Vesterålen, Lofoten, Ofoten og Sør-Troms, men dette er ikke dekkende, siden nordre Nordland og Sør-Troms bare var en liten del av det historiske Hålogaland. Hålogaland er det historiske navnet på hele landsdelen.

Det gamle Hålogaland var det opprinnelige Norge

Hålogaland har en framtredende plass i sagaene. Nord-Norge ble tidlig bebodd. De eldste spor av mennesker i Norge er funnet i Finnmark og de eldste spor av hustufter i Norge, er funnet på Træna i Nordland.

Hålogaland er beskrevet lenge før Norge er beskrevet, av historieskriverne. Området var kjent av grekerne gjennom handelssamkvem så tidlig som 800–900 FØR Kristus. Dikteren Homer skriver om landet med så lang en dag, at den gjeteren som jagde feet inn om kvelden kunne rope til gjeteren som jagde feet ut om morgenen. Kong Nor, som er opphavet til navnet Norge og skal etter sagaen være etterkommer av Kong Holgi av Hålogaland. Det finnes belagt i «Haraldskæði» (ca år 900 etter Kristus) og som Snorre Sturlasson tok opp i «Den yngre Edda». Det samme sier Flateyboka, skrevet på Island i 1380-årene, men her het kongen Låge eller Hålåge, den høyvokste lågen. Han var broren til Kåre, en av forfedrene til kong Nor

Navnet Hålogaland kan stamme fra ordet Hálaug, som da vil kunne bety «høytidelig kampavtale» og háleygir blir da, noe omstendelig, “de som høytidelig ved ed, forplikter seg til kamp”. Forutsetningen for en slik avtale, må vel være at det eksisterte en viss form for organisert samfunn, et felles tingsted og mulighet for relativt rask kommunikasjon i det vidstrakte håløygriket når farer truet.

Maktsenter i nord

På Borg på Vestvågøya i Lofoten, har arkeologer avdekket den største vikingebygningen som noen gang er funnet – et høvdingesete, som ble etablert allerede rundt år 500 e. Kr., med sensasjonelle funn av gjenstander som knytter Lofoten til Middelhavet, Frankrike, England og Tyskland. Det vitner om et maktsentrum. Selve høvdinggården er det største vikingebygget som noen gang er avdekket – hele 83 meter langt og 9 meter høyt. Lofoten og Nord-Norge var en integrert del av den felles europeiske kulturen i vikingtida, slår Forskning.no fast. Høvdingsetet på Borg ble forlatt rundt år 950, og den siste høvdingen var trolig Olaf Tvennumbruni, som etablerte seg på nytt på Island.

I tillegg til Borg, nevner Snorre Sturlassons sagafremstillinger høvdingsetene Tjøtta, Bjarkøy, Borg, Salten, Steigen, Vågan, Andenes og Trondarnes. Man antar at innbyggerne fra Helgeland til Malangen sluttet seg sammen som et håløygfolk, allerede før år 500 etter kristus.

Det mest kjente slaget utført av Hålogalands mektige hær, er slaget ved Stiklestad i 1030. Håløyingene ledet sin overlegne hær, anført av høvdingene Hårek fra Tjøtta og Tore Hund, sørøver til Stiklestad. Tore Hund og Hårek, gav Hellig Olav (Olav Den Hellige) banesåret i dette store slaget, som den dag i dag minnes med forestillingen “Spelet om hellige Olav”. Tore Hund sin allianse med samene (Sapmi), gikk det gjetord om, da samene hadde laget en hellig kofte til Tore Hund, som nærmest gav han åndelige superkrefter i strid. Allerede da så man en allianse mellom Sapmi og vikingene i Hålogaland (i ettertid feilaktig kalt for Nord-Norge) Det ekte navnet er Hålogaland, med Sampi som en autonom region, innad i dette landet.

Hålogaland under okkupasjon og frigjøring i 1814

Olav den helliges død gav senerer vikingeslekta til Norge, muskler nok å okkupere Hålogaland på 1100 tallet og denne okkupasjonen varte til begynnelsen av 1300 tallet, inntil danskene okkuperte både Norge og Hålogaland, som varte helt til Kieltraktaten i 1814. Da Eidsvoldsmennen samlet seg og dannet staten Norge, så skrev man en grunnlov for Norge og man ønsket det gamle Hålogaland med i denne nye staten. Hålogaland sin representant nådde imidlertid aldri frem til Eidsvold og Hålogaland ble derfor aldri med i staten Norge. En konklusjon er at Hålogaland/Nord-Norge juridisk sett, aldri har vært en del av staten Norge, siden Hålogaland var okkupert i nærmere 700 år, før okkupasjonsmakten trakk seg ut og landet igjen ble fritt.

Dette betyr i klartekst at dagens Nord-Norge, i realiteten juridisk sett er en selvstendig stat og ikke behøver å rette seg etter Norges Grunnlov og nyere lover, vedtatt i bygningen som er kjent som Stortinget. Norges Storting har også selv erkjent at Hålogaland aldri undertegnet tilbudet (Grunnloven) om å bli med og forme en felles stat. Dokumentasjonen kan leses her på Det Norske Storting sitt eget nettsted om Grunnloven (les nederst i 3 avsnitt)

Kulturdepartementet til staten Norge, har faktisk dokumentert at Hålogaland ikke er en del av staten Norge

En offisiell statlig NRK produksjon (Norsk Riks Kringkasting) som styres av Kulturministeren og dermed Regjeringen til staten Norge som helhet, laget i år en produksjon til 200 års jubileumsåret, for etableringen av staten Norge på Eidsvold i 1814.  I denne produksjonen så er det dansende barn som fremfører en offisiell tekst i «Enige og tro til Dovre faller», utarbeidet av det statlige mediahuset NRK, hvor det helt rett ut og korrekt fremføres om statsdannelsen på Eidsvold i 1814, om at (sitat): «Nord-Norge kom ikke med..» (sitat slutt), se videoen under her. Dette er nok en bekreftelse at Hålogaland (Nord-Norge som det feilaktig kalles), ikke er en del av Staten Norge.

Det gamle Hålogaland og Sapmi kan bli en superstat. Ønsker vi det?

Men spørsmålet er; ønsker Nord-Norge å hevde suverenitet som egen stat? Jeg regner med at dette innlegget kommer til å skape kraftig debatt, og debatt er viktig. Ikke minst fordi jeg personlig mener Hålogaland på mange måter, er bedre tjent med å ta opp igjen de gamle grensene. Dette siden Norge og Stortinget konsekvent neglisjerer vår kjære landsdel. Dette sviktet mot vår landsdel, gjør at landsdelen er truet av fraflytting. Ved å ta opp igjen de gamle grensene til Hålogaland, og selv forvalte de enorme råvareressursene våre, både i og under sjø og på land, så vil Brutto Nasjonalprodukt (BNP) for Hålogaland øke fra rundt omtrent 250.000 kroner per innbygger per år, til 869.000 kroner per år, basert på at råvareprisene holder seg på samme nivå fremover og at utvinningen også holdes på samme nivå. Ledende energi-analytikere mener 25 % av verdens skjulte energireserver, finnes i arktiske strøk.

Det betyr at vi kan bygge de veier, jernbaner, skoler og barnehager vi ønsker. Vi kan bygge toppstandard lokalsykehus, eliteuniversiteter og høyskoler der det er formålstjenelig. Vi kan markedføre fisken vår til hele verden og vi kan satse ekspansivt på turisme og bygge et sterkt, men lite og effektivt forsvar, med fortsatt NATO og USA allianse og basepolitikk. Vi kan senke skatte og avgiftsnivået for både bedrifter, for personskatt og legge til rette for eget næringsliv og for internasjonale investorer, som ser mulighetene i “New corridor” med jernbane fra Narvik til Kina, og trans-sibirsk jernbane fra Tromsø eller Skibotn gjennom Nord-Øst Russland og videre til Alaska. I tillegg kan vi spare opp vårt eget “oljefond” til et tilsvarende nivå som Norge sitt “oljefond”, i løpet av 15 – 20 års tid. Et “statsbudsjett” for Hålogaland vil ligge på rundt 400 milliarder kroner i året, og vi behøver ikke benytte mere enn 300 av disse 400 milliardene årlig, til å bygge og drive samfunnet. De siste 100 milliarder kronene, kan vi sette av i vårt eget oljefond.

Hålogaland, mer enn bare en drøm?

Med hilsen

Per Vidar Nikolaisønn

Arctic Free Speech – Makta midt i mot !