Det nærmer seg Stortingsvalg og det kommer til å bli svært gjevnt i følge meningsmålingene, for hvem som skal sitte innenfor regjeringskontorene i 4 nye år.
AP sin nyvalgte partisekretær var i Tromsø i går og proklamerte at nordområdene er strategisk viktig for AP og at Regjeringen kommer til å satse i nord. Hva betyr ordet satse? Det kan i hvertfall ikke bety finansielt på det innenlands statsbudsjettet, for der har den AP ledede Regjeringen nærmest sulteforet nordområdene i alle år, og har forsatt med dette i inneværende stortingsperiode.
Ti prosent av befolkningen og 10 % av det innenlands statsbudsjettet nordover
Vi er 10 % av befolkningen og har et unisont krav om 10 % av det innenlands statsbudsjettet tilbakeført til Nord-Norge. AP og resten av de rødgrønne har tilbakeført mellom 4-7 % av det innenlands statsbudsjettet for denne 4 års perioden til Nord-Norge. Før dette så lå det på mellom 2-4 %. Skyldes økningen at Regionpartiet (som jeg var med å grunnlegge) har kjørt en aktiv kampanje mot neglisjeringen, som de rødgrønne har påført vår kjære landsdel? Utvilsomt. For ellers har ikke Trond Giske på festspillene i Harstad uttalt nettopp at “det skal bare mangle at ikke Nord-Norge skal ha 10 % av kulturbudsjettet, siden dere er 10 % av befolkningen”. Dette er Regionpartiet sin hovedparole, og det er faktisk bare Giske som nå tar Nord-Norge delvis på alvor og nå øker kulturbudsjettet til 10 % av det hele kulturbudsjettet for Norge som helhet. Den nevnte nordområdesatsningen, skulle egentlig medført at de ble gitt en ekstra bevilgning på 4-6 % i tillegg til de 10 %, for at det skal kunne kalles en satsning, men alikevel fortjener Giske ros her for å delvis ha kommet oss i nord i møte.
Nordområdesatsningen har vært fraværende for den vanlige mann i gata
For den gjevne mann i gata, så oppleves nordområdesatsningen som bare fine ord, uten handling. Intet har blitt endret innad her oppe, så jeg vil påstå at skal Regjeringen få 4 nye år, så må de lytte til Nord-Norges befolkning.
Valget er enkelt, men likefult så vanskelig. For oss i nord, så er vår egen landsdel helt avgjørende strategisk. For Norge så er nordområdene helt kritisk avgjørende, å kunne ha eierrett i. Den som leser vårt forum her på Origo, skjønner hvorfor.
Med hilsen
Per Vidar Nikolaisønn
Arctic Free Speech – Makta midt i mot !
Arctic Free Speech 
Det er kommet en del innlegg siden sist jeg var inne. Det følgende er i hovedsak tilsvar på Per-Vidars kommentarer til mitt siste innlegg.
For å presisere. Jeg argumenterer ikke for at det ikke finner sted noen skjevfordeling av midler. Til det har jeg ikke tilgang til tilstrekkelig grunnlagsmateriale. Det jeg i første rekke stiller spørsmål ved og også argumenterer mot er den virkelighetsbeskrivelsen som presenteres i hovedinnlegget i denne tråden. Jeg mener den er sterkt overdrevet, eventuelt direkte uriktig.
Det ser ut til at vi er vi tilnærmet enige når det gjelder kommuneøkonomi. Det kan dog ikke legges regjeringen til last at det er dyrere å drive en kommune i en utkant enn en kommune sentralt. Det bør dermed fremheves som positivt at det ytes ekstra tilskudd til utkantkommuner.
Din oppramsing av ytelser over folketrygden tror jeg er litt upresis. Om jeg ikke tar feil så ytes ikke barnetrygden over folketrygden. At ytelser over folketrygden utgjør ca 36 prosent av statens kostnader er ikke noe jeg har kommet fram til selv. Du finner det under regjeringen.no om jeg ikke husker feil. Jeg registrerer ellers at vi er uenige i måten å betrakte fordelingen av ytelsene på. Jeg mener at ytelsene gis på grunnlag av rettigheter på individnivå og dermed eksisterer her ingen skjevfordeling i overføringer landsdelene i mellom. Når du viser til ulikheter i forhold til oppbygde rettigheter er dette ikke et logisk argument for skjevhet i overføringer og må følgelig, etter min mening, debatteres som en sak for seg. Så også når det gjelder sosiale stønader.
Når det gjelder øvrige overføringer bemerker du at forsvarsbudsjettet er noenlunde jevnt fordelt. Jeg gjentar mitt syn på dette uten at det har noen betydning videre. Forsvarsbudsjettet er et nasjonalt anliggende og kan ikke “fordeles” på denne måten ut over de ulike landsdelene. (Dog, dersom man skulle fordele på antall fastboende pr landsdel eller fylke, er jeg redd i sær Troms er grovt forfordelt i forhold til resten av landet).
Når vi så langt har passert over halvparten av statens overføringer og fortsatt ikke kan påvise ulikheter av (i alle fall vesentlig) betydning, mener jeg å ha argumentert holdbart for at Regionpartiets påstand om at Nord-Norge ikke får mer enn halvparten av sine penger tilbakeført er feil.
Så vidt jeg kan se er Carina helt klar på at FRP ikke er den medisinen vi trenger. At du fremhever Senterpartiet som positivt for distriktene generelt og Nord-Norge spesielt har jeg ingen problemer med å støtte. Jeg ser gjerne at SP får en større andel i regjeringen.
Det jeg derimot er uenig i er Regionpartiets hetsing av AP. Regionpartiet har flere skuet ganske så langt bak i historien i sin argumentasjonn. Min oppfattelse her er at hadde det ikke vært for fagbevegelsen og Arbeiderpartiets innsats hadde vi kanskje fortsatt stått med “hua i handa” og bukka for en eller annen nessekonge. Det blir vel mye synsing og lite fakta når det laddes med anti AP skyts.
Noe jeg også er uenig og sterkt kritisk til er Regionpartiets visjoner om et “Forente stater av Norge” (ok, fortsatt en stat, men i praksis som flere stater(?)). Større og sterkere Kommuner – Ja. Selvstyrte regioner – Nei.
LikerLiker
Jeg vil ikke benytte et så sterkt ord som hets her Bjørn, vi kritiserer AP som er den som har ansvaret, for å ikke tatt sitt ansvar og fordelt statsbudsjettet på rettferdig måte. Vi har dradd opp konkrete tall på en rekke budsjettposter innen samferdsel, kultur, høyrere utdannning og så videre. Ingen i AP sentralt er inne og motsier noe av dette i denne tråden, og tråden er postet i nesten samtlige lokalsoner på Origo.
Resultatet taler for seg selv, og det er at folk flytter fra Nordland og Finnmark. I Troms stiger ikke folketallet lengre. Man må spørre den enkelte som flyttet eller vurderer å flytte, hvorfor de gjorde eller vurderer det. Det vil være det som er rett svar på videre debatt. AP er den som har det historiske ansvaret for å satse eller ikke satse i nord etter krigen, og har ansvaret også i dag.
Vi snakker om delvis selvstyrte regioner og ikke egne stater i staten Norge. Presidentembedet som vi ønsker innført skal blandt annet styre forsvarspolitikken og Norges Bank, så det vil ikke bli fullt indre selvstyre.
Jeg tror vi nå nærmer oss et punkt hvor vi ikke kommer særlig videre i debatten mellom deg og meg, men lar tråden stå åpen slik at andre kan kommentere. Jeg vil kun komme med korte kommentarer og vil ikke benytte mye tekst og tid i denne tråden lengre, da jeg føler de fleste som følger tråden har sagt sitt.
LikerLiker
Ludvig er du ikke enig i at SP har hatt mer igjen, av å gå ut av det rødgrønne “samarbeidet” og heller dannet en sentrumsregjering, med Høyre på laget? SP, Venstre, KrF og Høyre, er relativt enige i veldig mange saker.
Ytterpunkt partiene ville kun få innflytelse på de “moderate” saken sine, som da igjen ligger nærmere SP sine saker. Ser ikke for meg at FRP og sosialistene skal være veldig enige og av den grunn danne regjering, det ville være “2 indre og vekk med den” etter noen dager.
FRP ville ved å stå utenfor, kunne fått igjennom sine kjernesaker som mer forsvar og politi, strengere asyl og innvandringspolitikk, men ikke nedlegging av Sametinget. Ap ville kanskje fått igjenom sine kjernesaker, men ikke de saker som ligger veldig langt til venstre. Den sosialistiske klanen i AP ville ikke få innflytelse, men den konservative siden i AP ville vinne frem og av den grunn styrket SP dobbelt opp, fordi sakene til SP er de samme sakene som ligger den konservative fløyen i AP nærmest og ikke den sosialistiske fløyen i AP.
Det ville med dagens meningsmåling, fortsatt være en mindretallsregjering med 59 mandater, mot 66 mandater på sosialistisk side og 44 mandater til FRP, men det ville være en styringsdyktig regjering. Ved at SP gikk ut nå i det nærmeste dagene i media og gikk for et sentrumsregjering sammen med Høyre, så ville SP fått økt oppslutning, Høyre ville fått økt oppslutninng på bekostning av FRP, og Venstre og KRF ville vært omtrent der de er i dag. Og da kunne en Sentrum/Høyre regjering, faktisk fått rent flertall med 1 mandats overvekt, med en god sluttspurt. Vår gode lokale påvirkningskraft her i Troms, ville kanskje være nok å sikre dette ene mandatet for SP i Troms, med å få inn Irene Lange Nordahl.
SP ville da også være mer likestilt, siden det er relativt små forskjeller på sentrumspartiene, kun Høyre skiller seg litt mer ut i størrelse. Erna ville vært en bra Statsminister og SP kunne tatt hand om landbruk, forsvar, samferdsel og det viktige kommunaldepartementet.
Enig i den analysen? Går SP ut av de rødgrønne “samarbeidet”, som du så treffende beskriver tidligere i tråden, så har jeg ingen problemer med å be våre rundt 10.000-15.000 støttespillere (valgstemmer) i Troms og tildels også i Finnmark og Nordland, å gi grønt lys for å stemme SP.
Men SP har vel bestemt seg å fortsette i det rødgrønne samarbeidet, så da får vi vente 4 nye år og se hvordan Nord-Norge sin utvikling, blir?
LikerLiker
Selv om spørsmålet er rettet direkte mot Ludvig tillater jeg meg å kommentere: NEI NEI NEI! AP, Høyre og SP ok. Men blir overvekten for stor på borgelig side så vet vi konsekvensene for alminnelige arbeidsfolk. Og de er ikke positive….
LikerLiker
Om de ulike politiske partiene fra et mer urbant ståsted, ikke desto mindre interessant:
http://www.dagbladet.no/valg09/blogg/mihoe/
Listen er ikke komplett, men jeg regner med at både AP, Høyre og FRP vil få spalteplass her med det første….
LikerLiker
Til
Per Vidar
Da vi fikk den første sentrumsregjeringen, så var SP strategen bak dette.
Det har aldri stått på SP for å få til et alternativ der sentrum i norsk politikk har vært en sterk part i en regjering.Dette viser historia.
Det var KRF og Venstre som brøt med SP, og lot seg lokke med i ei Høyredominert regjering med Bondevik som gallionsfigur og sprellemann for et sterkt Høyre.
Venstre såg sitt snitt til å spille erkekonkurrenten SP et puss, og forsøk på å marginalisere SP ved å skyve SP ut i “kulda”.
Senterpartiet kunne ikke gå god for den plattformen som et sterkt Høyre representerte , mens Venstre omfavna dette da det passet som hånd i hanske for deres liberalistiske politikk.
Å tro at SP ville bli liggende i “dødens posisjon”, som det så fint heter i travsporten når du blir låst inne av andre var nok en feilvurdering av dette partiet.
Som et ekte sentrumsparti viste partiet at det kunne samarbeide også til venstre i norsk politikk, for dermed å skaffe seg innflytelse i styringen av landet.
Man kan godt se på politikken som er ført av de rød-grønne at SP har hatt en stor innflytelse i mange viktige saker, EU-medlemskap, kommuneøkonomi, samferdsel etc.I forhold til oppslutninga om partiet , så er innflytelsen over norsk politikk god.
Politikk er å søke makt, og når tidligere samarbeidspartnere vender deg ryggen for å få knapper og glansbilder av Høyre , så er samarbeidspartnerne skrumpet kraftig inn.
Et sterkt Senterparti vil gagne distriktene , uansett om partiet samarbeider til høyre eller til venstre.
Jeg er også enig med Bjørn , de faglige og sosiale rettighetene som fagbevegelsen har jobba frem må vernes om, dette er viktig av mange grunner, spesiellt sosiale.
Sp har gått til valg på 4 nye år med det rød-grønne alternativet.
Hva valgresultatet blir venter vi alle i spenning på.
Hva folkets røst avstedkommer med kan bli mer spennende enn som så.
Om AP av strategiske hensyn velger alenegang, om situasjonen blir slik at det kun kan bli en mindretallsregjering, så må man ikke tro at det er en selvfølge at det blir AP som blir å styre landet, for uansett kan ikke en mindretallsregjering styre uten en viss plattform, dvs være fredet av et flertall i de viktigste sakene.
Resultatet kan like gjerne bli en samlingsregjering med Krf, Venstre , Senterpartiet med eller uten Høyre, eller så kan det bli en blå-mørkeblå konstellasjon(H+Frp) men kun om disse får en flertallsregjering.
Som sagt , det sto, og har aldri stått på Senterpartiet for å få til et sentrumssamarbeid, dette er nok også SV og AP klar over.
En stemme til SP er en stemme til en god distriktspolitikk, ikke minst en satsing på N-Norge og viser her til Aslaug Hagas engasjement for landsdelen, samt nåværende partileder Navarsete.
Det var KUN SENTERPARTIET som sto last og brast ved N-Norge i OL-saka , og jeg må si , om du er for eller i mot at OL skulle være i Norge og N-Norge så må du være enig i at intensjonen til SP var at da hadde man mulighet til å utvikle landsdelen på ALLE plan.
Fortjener ikke SP stemmene fra distriktene og N-Norge , ja , så fortjener ingen disse stemmene .
At Frp som har hatt en hatsk tone ovenfor N-Norge og spesiellt Finnmark ligger an til å få så stor oppslutning er for meg helt uforståelig.
Burde kanskje SP begyne å snakke nedsettende om vår landsdel, slik at de også får større oppslutning av oss nordlendinger?
Det er ingen logikk i at Frp ligger an til å gjøre et brakvalg her i nord!!!!!!!
LikerLiker
Hvis FRP gjør et brakvalg her nord, så har AP og SV seg selv å takke. Jeg er ikke sikker på at FRP gjør et brakvalg, men jeg tror de gjør et godt valg her nord.
Jeg er ikke sikker på at AP gjør et spesielt godt valg her nord, fordi folk nå har fått øynene opp for AP og SV sin sentraliseringspolitikk, som vi i Regionpartiet har stilt en rekke spørsmål med og som også Ludvig dokumenterer veldig bra, at Stoltenberg og Halvorsen personlig ønsker en sentralisering inn mot det sentrale østland, og “velgerskarene” der. Dette har Regionpartiet var den fremste til å hevde at så også skjer, at Stoltenberg/Halvorsen hegemoniet, til de grader favoriserer det sentrale østland.
Jeg og Regionpartiet er nå mere og mere sikker på at SP er rett for Nord-Norge, som eneste alternativ av Stortingspartier det er mulig å stemme på, for vår vakre landsdel. FRP er det ikke. Det er sakene som er viktige, selv om AP og SV skulle berge seg inn for 4 nye år, så vil SP sin saker kunne gjennomføres i langt mere grad, med et sterkt SP.
LikerLiker
Til Bjørn
Det var en artig tirade man hadde laga i Dagbladet.Hadde nok egna seg godt i et revynummer i sentrale bydeler i de store byene .At enkelte parti ikke ble viet samme oppmerksomhet i Dagbladet som de mer distriktsvennlige, faller vel helt naturlig for forfatteren.Politisk reklame kalles dette, for det er ikke alltid slik som FRP ynder å si; -allreklame er god reklame.(jfr, alle de fadesene og dumhetene som er kommet fra den kanten gjennom åra).
Om forfatteren er like miljøvennlig som FRP, og setter like små “Økologiske fotavtrykk” som dette partiet så bør vel alle og enhver snarlig skaffe seg en personlig gassmaske
LikerLiker
Jeg regner med at både AP, Høyre og FRP vil få passet påskrevet av blogger baben…. Ludvig, jeg tror du må lese bloggen en gang til dersom du oppfatter den som politisk reklame for FRP….
At vi i grisgrente strøk representerer større negativ miljøpåvirkning enn folk i byene er grundig nok dokumentert. Når myten om at bygdefolk er mer miljøvennlige er så seiglivet som den er, kan det kanskje forklares i vår friske luft og nærheten til naturen. Og når man subber i skittn på Karl Johan er jo ikke miljøvennlighet det første ordet man tenker på. Men slik er det faktisk.
Jeg synes damen skriver godt. Det er interessant å se hvordan den politiske virkeligheten oppfattes fra en by-boer. Og til tross for at artiklene er skrevet ut fra et slikt perspektiv er de fri for navlebeskuende “byen er best” holdninger. Er vi like åpne i våre holdninger?
LikerLiker
Til Bjørn
Mulig at jeg ikke tok meg tid nok til å gå litt dypere inn i materien, jeg oppfatta egentlig dama som intelligent da hun tok fatt i særegenhetene til hver parti og holdt en humoristisk harselas med dette.
Da må det være like naturlig og betimelig å kommentere saka fra mitt og distriktas ståsted.
For å være litt alvorlig, jeg vil gjerne se det regnestykket som viser at det økologiske "fotavtrykket "til urbane mennesker er mindre enn vi som bor på bygda.
LikerLiker
Kan ikke love at jeg kan fremskaffe regnestykket. Men et par enkle eksempler glir rett inn i et logisk resonnement: Nesten uansett hva vi skal foreta oss utenom egne fire vegger forutsetter at vi setter oss i bilen og kjører ganske langt. Vi bor gjerne i relativt store (i alle fall sammenlignet med en bygårdsleilighet) eneboliger, som er vesentlig mindre energieffektive både å etablere, drifte (i sær mht oppvarming) og vedlikeholde, enn for eksempel en blokk. De varer vi forbruker er ofte fraktet mye lenger, og gjerne etter vei.
LikerLiker
“Økologisk fotavtrykk” tallfester hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere ressursene vi trenger for å opprettholde vår levestandard og for å absorbere våre utslipp. Et eksempel er klimagasser.
Et eksempel som støtter påstanden om større økologisk fotavtrykk i spredt bebyggelse:
http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=12&articleid=1229
Kalkulator for å regne ut ditt eget økologiske fotavtrykk:
http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=6&articleid=1772
Men dette er vel en avsporing av debatten…….
LikerLiker
Jeg stller spørsmål ved slike beregninger.
Se bare hvordan man regner ut verdiskping i distrikta kontra sentrale strøk.
Systemet er lagt opp slik i dag at bedriftene skatter dit hovedkontoret ligger, når vi da veit at flere og flere bedrifter har sine hovedkontor i mer urbane lokalisasjoner , så blir verdiskapingen bokført der hovedkontoret ligger, selv om verdiene skapes ute i distriktene, det være seg el-produksjon, næringsmiddelindustrien, olje og gass sektoren osv.
Jeg bruker også å ta et enkelt eksempel med utgangspunkt i den lille fjordfiskeren som har sitt levebrød på Lyngenfjorden i N-Troms.
Når denne personen kjører sund svinghjulet på båtmotoren sin, så må delen som oftest bestilles fra utlandet.Firmaet som forhandler denne motoren har hovedkontor og lager i Oslo.
Innkjøpsprisen for importøren /forhandleren er 500 kroner, når fiskeren får regninga på svinghjulet , så er prisen plutselig10000,- kr , selv om delen er sendt direkte til kunden fra produsenten i utlandet.
Det finnes ikke et eneste fingeravtrykk fra importøren på svinghjulet, for denne har aldri holdt eller sett delen, han har bare formidla dette salget.
Importøren tjener 9500 kr på dette , og man kaller det da at dette firmaet har stått for en verdiskaping på dette beløpet, og siden det ligger i Oslo så blir Oslo godskrevet dette ved beregning av verdiskaping.
I den virkelige verden så er det fjordfiskeren i Lyngen som gjennom sitt arbeid som har stått for den virkelige verdiskapingen gjennom ærlig hardt arbeid.Fisken han høster gjennom sitt harde arbeid på Lyngen er det som finansierer denne delen.
Jeg regner med at man regner ut det "økologiske " fotavtrykket på samme mal , uten at jeg vet det, men skal nok sette meg bedre inn i utregningsformelen , og hvilken kriterier som ligger til grunn ved denne beregningen.
LikerLiker
Du finner tilstrekkelig grunnlagsmateriale bak linkene….
LikerLiker
Når du bruker ordet _tilbake_ført, mener du at at 10% eller mer av verdiene i Norge skapes i Nord Norge? I såfall har du noen statistikk på det?
Likeså, burde f.eks Østfold som har 5.6% av befolkning, også ha krav på 5.6% av statsbudsjettet? Likeså, skal f.eks Rogaland med 8.5% kunne kreve det samme?
LikerLiker
Å skaffe helt korrekt statistikk er svært vanskelig, selv for de flinkeste statistikerne som er ansatt i Statistisk Sentralbyrå, på hvor stor verdiskapningen er per innbygger, på et hvert sted i landet. Grunnen til det skal jeg illustrerer med et eksempel.
En fisker i en liten sjark i Nord-Norge, selger torsk til en opppkjøper eller fiskebruk for formidable 1,5 millioner kroner i året. Og plutselig ryker en svinghjul på sjarken. Dette svinghjulet koster leverandøren som kanskje ligger på østlandet, ca 500 kroner å kjøpe inn. Leverandøren selger dette til sjarkfiskeren for 10.000 kroner. Denne viktige delen til båten, er aldri inne på kontoret til leverandøren, men går rett til fiskeren i Nord-Norge. For Statistisk Sentralbyrå, så regnes dette som en verdiskapning på 9.500 kroner, som da skulle skjedd på Østlandet. For fiskeren som fikk redusert sitt overskudd (næringsinntekt) med 10.000 kroner fordi han måtte kjøpe nye deler, så regner SSB det som om det skjedde en reduksjon i verdiskapningen i Finnmark, hos denne fiskeren på 10.000 kroner.
Hvem var der som stod for verdiskapningen her?
Ser du på tabellene til SSB, så vil du se at Oslo ligger høyt i verdiskapning per innbygger, i forhold til alle andre innbyggere i hele dette landet. Og det gjør man veldig mye på grunn av overnevnte eksempel. Med andre ord, SSB vet ikke helt hvordan de skal beregne verdiskapning korrekt, og benytter derfor faktorer som resultat i regnskapet og lønnsinntekter til å fastsette verdiskapning per innbygger, på hvert sted i landet.
I tillegg kommer en rekke faktorer i alle statsselskapene (Politiet, Posten, Forsvaret, Jernbaneverket, Avinor, Statkraft og så videre) som nå er egne juridiske enheter, med organisasjonsnummer i Brønnøysund registeret. Disse statselskapene har som regel ikke datterselskaper, og får all omsetning, foruten lønn, regnet som en verdiskapning som skjer i Oslo, fordi der ligger hovedkontoret nesten uten unntak ligger. Med andre ord en stor millitærøvelse i nord, som omsetter for 300-400 millioner kroner, blir bokført som en omsetning som skjedde inne på Akershus festning til Forsvarets overkommando, og tilført som en verdiskapning som skjer i Oslo!
En togbillett kjøpt på Raumabanen på Åndalsnes eller på Nordlandsbanen i Fauske, regnes som en omsetting som skjedde inne på Oslo S, til hovedkontoret til NSB. Strøm som produseres i Nord-Norge eller på Vestlandet, blir regnet som en omseting og verdiskapning til Statkraft i Oslo. I hovedsak blir kun lønnsinntekter blir regnet som en lokal verdiskapning, fordi det er det beløpet som SSB klarer å tallfeste.
Nord-Norge har 10% av befolkningen og 10 % av det innelands statsbudsjettet må tilbakeføres til Nord-Norge
Så hvis vi da sier for å være litt “snill” at en innbygger i Finnmark eller resten av Nord-Norge, ihvertfall står for like stor verdiskapning som en innbygger i Oslo, så kan man begynne å se på hvordan statsbudsjettet fordeles på. Det vil si at Nord-Norge som utgjør 10 % av befolkningen, skulle da ha 10 % av det innenlands statsbudsjettet tilbakeført til Nord-Norge. Skjer det og har det skjedd hele tiden, historisk sett siden krigen?
Svaret er et rungene NEI.
I gjennomsnitt har tilbakeføringene av pengene til folk i nord (merk at jeg ikke beytter begrepet overføringene) ligger så lavt som 3% i gjennomsnitt, av hele det innenlands statsbudsjettet. Med andre ord det har manglet 7 % av statsbudsjettet tilbakeført til Nord-Norge, siden vi er 10 % av befolkningen. med andre ord 70 % av de pengen som hører hjemme i nord er regelrett beslaglagt og ført ned til det sentrale østland, for å bygge ut samfunnet der. Og egentlig var befolkningen i nord langt mere enn disse 10 % oprinnelig, da ca 100.000 Finnmarkinger flyttet aldri tilbake etter krigen, da hele den nordligeste delene av Nord-Norge, ble brent ned. Dette som følge av at AP sviktet forsvaret på hele 30 tallet, og lot der forfalle, som førte til at Finnmark og Nord-Troms som samfunn ble utslettet under krigen. Har ikke krigen kommet, så har innbyggertallet i Finnmark sannsynligvis vært nærmere 200.000 og ikke rundt 65.000 slik det er nå.
Nord-Norge har vært neglisjert i alle år siden krigens dager og AP har ikke tatt ansvar for landsdelen
I fjorårets statsbudsjett, så tilbakeførte AP og resten av Regjeringen ca 4 % av statsbudsjettet til Nord-Norge, og nå som det er rett før valget så har AP lovet å tilbakeføre “hele” 5 % av statsbudsjettet, som da er halvparten av våre egne penger som vi har krav på få tilbake, siden beløpet skulle vært 10 %. Dette beløpet utgjør ca 30-40 milliarder kroner som er borte vekk bare i fjor som ikke ble tilbakeført. Ser man 10 år tilbake og justerer dette beløpet for inflasjon (en krone er en krone), så er dette beløpet 300-400 milliarder kroner, som er borte vekk fre Nord-Norge på den korte tiden, og der er noen som har bestemt at det skal være slik. Ser man på hva som er borte siden krigens slutt, så er det så gigantiske beløp at det hele blir ufattelig. De som har bestemt dette er i hovedsak AP, som har styrt Norge i etterkrigstiden. Stoltenberg i AP og Halvorsen i SV er de som aktivt ønsker å avfolke Nord-Norge. Navarsete i SP har tapt mange kamper mot dem i regjeringen, for å stoppe “sentraliseringsprosjektet” til disse to personene, som ødelegger vårt samfunn.
Men det blir lett og forstå denne skjevfordelingen, når man ser på befolkningstatistikken til SSB (den klarer de å få rett) så sier den at Finnmark mister mange innbyggere og står i fare for å miste 25% av innbyggerne på sikt, i følge en rapport fra fylkesmannen i Finnmark. Nordland mister også mange innbyggere. Troms fylke stiger ikke lengre, og kommer etterhvet også til å gå samme vei. Nord-Norge står derfor på lang sikt å bli så fraflyttet, at de største byene også kommer til å slite, siden det viktige omlandet forsvinner. Folk flytter sørover fordi de har gjennomskuet at AP og SV, ønsker denne avfolkningen av Nord-Norge, og vet snart ikke sin arme råd lengre. De må ta den tunge veien å pakke i flyttebilen og settet kroken på døra, i sitt fantastiske samfunn som på grunn av maktarrogansen, tårevåt i ansiktet, må akseptere dette nederlaget som Stoltenberg og Halvorsen, har påført dem.
Er det slik vi ønsker å ha det her nord?
Med hilsen
Per Vidar Johansen
Partileder i Regionpartiet
“Nord-Norge, mulighetenes landsdel”
LikerLiker
Noe av argumentasjonen i dette innlegget viser at man leser statistikk en smule som en viss mann leser bibelen. Når for man for eksempel påpeker at verdiskapningen i forsvaret registreres i Akershus så vil vel også overføringene bli registrert her. Dette selv om mye av disse pengene blir brukt i Nord-Norge. Det er klart at tallet viser en skjevfordeling dersom man høvler unna slike overføringer. Kan jeg ha antydet dette før…..?
Når man først er inne på forsvaret kan vi på mange måter prise oss lykkelige for at forsvaret var såvidt ned bygd i 1940. Nettopp dette er grunnen til at Norge, sammenlignet med mange andre land, slapp fra krigen med svært lave tap av menneskeliv og materielle verdier. Faktum er at Norge på enkelte måter hadde mer gavn enn skade på grunn av andre verdenskrig.
Når det gjelder disse svinghjulene som driver og ryker til en stadighet må det da la seg gjøre å etablere leverandører utenfor det sentrale østland. Nå er det slik at man kan ikke rope på Stoltenberg eller Halvorsen for å få dem til å komme hit og starte en slik sjappe. Men med alle de svinghjul som er i gang i landsdelens sjarker og som tydeligvis stadig ryker, er det litt pussig at ikke noen har sett muligheten for å etablere seg som importør og grosisst på svinghjul nord for Sindsenkrysset.
LikerLiker
Til Bjørn
Hittil er det bare 2 svinghjul som har havarert, et på Lyngenfjorden og ett i Finnmark………
Hva blir det neste ? Stemplene kanskje?
Men så er kanskje båtene og motorene fra krigens dager……..
Et paradoks er at det eneste som eksporteres sørover , er fiske kvotene………..da blir det lite fisk igjen for å betale både for de forbaska svinghjulene som ikke har lengre levetid enn vel 60 år, tar jeg ikke feil så var det rusten som tok dæm…………
LikerLiker
Kanskje ikke rart da at det ble så dyrt å få dem fraktet. Grove greier de svinghjulene på en gammel Saab semi…..;)
LikerLiker
Når man først er inne på forsvaret kan vi på mange måter prise oss lykkelige for at forsvaret var såvidt ned bygd i 1940. Nettopp dette er grunnen til at Norge, sammenlignet med mange andre land, slapp fra krigen med svært lave tap av menneskeliv og materielle verdier. Faktum er at Norge på enkelte måter hadde mer gavn enn skade på grunn av andre verdenskrig.
Bjørn er nok ikke fra Finnmark eller Nord-Troms slik at han har kunnet se foreldre og besteforeldre fortelle med tårevåte øyne hvordan hele tilværelsen ble knust og mange aldri maktet gjenreisningen, men ble der sør atskilt “fra” sine. Maken til arroganse og kynisme har jeg bare sett dokumentert fra nazister i forbindelse med oppgjøret etter krigen.
LikerLiker
De 10 262 nordmenn som døde som følge av andre verdenskrig, følte det nok ikke slik du beskriver det Bjørn. Ikke alle døde som følge av at AP lot Forsvaret i stikken, men mange mistet sine kjære på grunn av AP sin nedprioritering av Forsvaret.
Min bestefar tjenestegjorde i Alta Bataljon eller Setermoen Bataljon ved Narvikfronten i April 1940, og så samtlige av sine venner i troppen sin, ble sprengt til døde av tysk artilleri ild. Han var ute på en fremskutt rekonoseringsoperasjon alene og kom tilbake til troppen sin, bare for å finne et hode slengt for seg selv, noen tarmer som hang utover et gjerde og avrevne armer og bein av sine venner spredt utvover marka. Samtlige i hele troppen var døde. Den bitterheten han må ha følt ovenfor Nygaardsvold og AP, måtte ha vært ufattelig og han slet resten av livet stt med ødelagte nerver, for den heltedåden han gjorde ved Narvikfronten. For meg er han en helt, som jeg holder svært høyt for at han gav sin helse og kjempet mot overmakten. Kanskje er det der jeg har arvet hans styrke, til å kjempe for mitt eget “land” mot en overgriper som ønsker å påføre skade, mot det jeg har aller kjærest, min egen landsdel. Jeg har oppriktig vondt i meg, når jeg ser fortvilelsen i øynene, til de som ser sitt samfunn rasert og må bite i de sure eplet og flytte fra nord og til Østlandet.
Vi kan ikke la historien gjenta seg, derfor ønsker Regionpartiet å satse på Forsvaret. Regionpartiet er det eneste partiet som har tatt konsekvensen av, hva det koster å ha et tilstrekkelig forsvar og ønsker derfor å nesten doble forsvarsbudsjettet, fra 36 milliarder kroner til 69 milliarder kroner, basert på 2009 tall. Vi kan ikke holde følge med Russland sin 4 dobling av forsvarsbudsjettet sitt, men vi kan med Regionpartiets forslag, få et forsvar som er nesten like stort som Sverige sitt kraftig reduserte forsvar, etter de store kuttene som Sverige driver og tar nå.
Jeg er skremt over nedbyggingen av Forsvaret som skjer på nytt her hjemme i AP regi, og som har pågått kontinuerlig siden 1984. Vi har snart ikke hærstyrker igjen, kun rundt 3000 stridene soldater lokalisert til Rena leir i Østerdalen og Indre Troms i hovedsak. Kun 1 eller 2 operative fregatter, 1 eller 2 nye Korvetter (nye MTB’er) samt 4-5 halvgamle ubåter og et 50 talls jagerfly, som må pensjoneres om noen få år. Har vi ikke lært noe?
LikerLiker
En ting er krigen. Jeg er heldigvis fra Tromsø. Bombeflyene som fløy over fant ikke byen på grunn av tåke. Tenk på de som var i Finnmark. Alle historiene jeg har hørt de 3 årene jeg har bodd her. At eldre folk har angst etter krigen, sier jeg ingenting på. All respekt til dem.
Når det gjelder en sjark fisker med 1.5 mill. i inntekt…? Vet dere ikke at det er fiskerikrise? Var på politisk kafe med Helga Pedersen onsdag i Hasvik. Veldig koselig. Bortsett fra at hun svarte ikke på noe man spurte om.
Hva skal man gjøre med det ulovlige uttaket av fisk turistene tar? Svar: Tollmyndighetene gjør en meget god jobb. Er Hasvik på bunnen av kommunene det er bra å bo i? Svar: Hasvik har fått asfalt på noe av veien.
Og slik gikk det!
Hva med litt realitet i valgkampen? Vi trenger skoler, veier og helsevesen. Og ikke minst noen som kan si ifra når ting går galt. Og ikke minst et sterkere forsvar.
Hvem har funnet på det med at Norge ikke trenger forsvar? Norge trenger et sterkt forsvar.En klok mann sa at vil man unngå å gjøre feil, må man lære av fortiden. La oss ikke gjøre de samme feil igjen.
Ikke si at det var til det beste at Norge ikke hadde godt nok forsvar før krigen. Kanskje ting ville sett annerledes ut om vi hadde hatt et sterkere forsvar. Men igjen, kanskje ikke. Det står i tyske skolebøker at tyskerne kom i fred inn Oslofjorden, men at vi provoserte frem krigen. Det sier vel sitt. Lær av feilene som er gjort. Men ikke vær så demonstrative som å stemme Frp. Stem på dem som har prøvd å gjøre noe for landsdelen. Og det er ikke Ap eller Frp.
LikerLiker
Bare for å si det. Jeg hadde blitt en helsikes god forsvarsminister…
LikerLiker
Hei Carina Prytz! Synes dine private ambisjoner er små. Om jeg hadde fått det slik JEG ville, ble jeg norsk diktator i ca. 8 år, og så gikk jeg av, med immunitet mot å bli stillt for riksrett eller noen annen form for rett. 🙂
LikerLiker
Vet nå kke helt. Diktator har så negativ klang… Dessuten holder det jo å være stortingsrepresentant for å unngå straff. Et godt eksempel er pensjonssaken. Hadde en vanlig person fått hundretusener for mye i pensjon, hadde det endt med forferdelse. Hvaa fikk Bondevik og co? Et klask på fingrene!
LikerLiker
Per Vidar har rett når det gjelder satsingen på forsvaret.
Norge kommer aldri til å bygge opp et militært system som egner seg til angrep.
Det er ikke uten grunn at vi kaller vårt militære system for “Forsvaret”.
Jeg mener også at forsvaret er nedbygd over tid , dvs forsvarsevnen er svekka.At et styrka forsvar kun kan måles i mill.kr. er vel ikke heile sannheta , selv om det koster å ha et forsvar.
Hvordan forsvaret organiseres og ikke minst moderniseres etter tida og nye utfordringer og oppgaver er vel så viktig.
Ikke minst må det økte fokuset på nordområdene ,både politisk og økonomisk få uttrykk i en satsing på overvåking og sikring av nasjonale interesser her.
En sterkere satsing på militære anlegg som eks Olavsvern er da nødvendig, kystvakta må styrkes både når det gjelder båter og fly, for overvåking av våre store havområder er meget viktig, ikke bare i et forsvarsperspektiv , men også i et miljø og ressursperspektiv.Tilstedeværelse er her et nøkkelord.
Et samarbeid med Russland om våre felles fiskeressurser , både innen ressursforvaltning og overvåking av fisket er av stor viktighet.
Kanonene på Akershus festning er gått ut på dato, det var de allerede 9 .april 1940.Vi trenger et forsvar som er moderne på alle måter , ikke et musealt forsvar med enorme lagre av ubrukelige og gammeldags utstyr.
Kan ikke helt si meg enig i flykjøpsaka , men heldigvis kan jeg trygt innrømme at jeg ikke har kompetanse på hva behovet egentlig er for hvilket fly man skulle velge.Ser bare at “de lærde” strides.
Når det gjelder kostnadssida , som ikke er heilt uvesentlig , burde man vel valgt “søta bror”?
Uansett hva man velger av utstyr og våpensystemer , så er kunnskap om hva som skjer og rører seg i vårt nærmeste nabolag og havområder det viktigste.Vet man ikke det, så kan vi risikere å bli tatt på senga slik som i aprildagene i 1940.
LikerLiker
Når det gjelder jagerflyene Norge vurderte var et fly mer som observasjonsfly, om man kan kalle det for det. Det andre flyet skulle være et mer angrepsfly. Da er spørsmålet: Hva trenger vi, sterkt forsvar eller ikke? For meg var valget helt greit. Det eneste betenkelige var jo at flyene ennå lå på tegnebrettet da Norge gikk inn for flyene fra USA
LikerLiker
Jeg ser det skal lite til for å få stempel som nazist. Jeg synes du bør lese andres innlegg før du strør om deg med æresskjelling Arnfinn! Men det er kanskje lett å miste nyansene i møtet med anderledes tenkende…
Jeg står fortsatt på påstanden om at det svake forsvaret i 1940 sparte oss for mye lidelse. Norge var ansett som såvidt viktig både strategisk og på grunn av våre resurser at en invasjon ville funnet sted uansett om vi hadde hatt et sterkt forsvar. Og det synes meg naivt å tro at et lilleputtland, som vi faktisk er, i 1940 likeså i dag, skal kunne stable på beina et forsvar som kan stå imot en supermakt. Om jeg ikke husker mye feil så beregnet man sannsynlig overrullingshastighet i titalls mil ved et eventuelt Sovjetisk angrep på Norge først på 80 tallet. Da hadde vi et relativt sterkt forsvar….
At vi har et ansvar for å bidra i konflikter sammen med våre allierte er en annen sak. DET er kanskje et vektig argument for et fortsatt sterkt norsk forsvar. Men, de ca 60 millioner som mistet livet under andre verdenskrig mistet ikke livet på grunn av ned bygde forsvar, men på grunn av høyst oppegående militære styrker. Vi er disse 60 millioner stor takk skyldig for at vi slipper å gjøre nazihilsen til våre ledere. Men det betyr ikke at et sterkt forsvar ville spart oss for lidelse i 1940. Og å stå i mot en invasjon hadde vi aldri vært i stand til, uansett satsing på forsvaret. Vi er rett og slett for få.
Under forutsetning av ovennevnte mener jeg derfor tyskernes nedbrenning av Finnmark og Troms ikke kan begrunnes i et svakt Norsk forsvar. Dette ville kommet uansett, hvis det da hadde vært noe igjen å brenne etter en vesentlig mer brutal invasjon.
Per-Vidar. Du viser til norske tapstall. Uten å utdype dette kan tallet virke noe misvisende. Faktisk omfatter dette tallet også Norske frontkjempere (nazister) og norske militære som døde under tjeneste i utlandet. Den største gruppen, og kanskje den gruppen som gjorde den største Norske innsatsen under krigen var sjøfolk i handelsflåten. Tallet her er 3638. De lidelser og menneskeskjebner som skjuler seg bak dette tallet er ufattelig. Min far var til sjøs på slutten av 50 tallet og kan fortelle om sjøfolk som var så ødelagt psykisk og fysisk av alkohol og angst at de ikke kunne fungere i et normalt samfunn. Dette var deres lønn for sin krigsinnsats. Mange av dem som etter hvert kom på land forgikk i rennestener rund omkring til spott og spe for folk flest. Skal man dra fram noen fra denne tiden er det disse menneskeskjebnene. Men jeg tror ikke disse heller ville blitt spart med et sterkere forsvar.
De sivile tapene i Norge var 1779. Tross alt et beskjedent tall (ikke stort fler enn det som stryker med i trafikken over en like lang periode i dag). Dette tallet tror jeg ville vært vesentlig høgere med et sterkere forsvar. Og ja, jeg påstår at mange profitterte på okkupasjonen. Mange vellrenomerte bedrifter og foretak kom skikkelig i gang først under krigen. 300 meter fra der jeg vokste opp etablerte den tyske okkupasjonsmakten (i samarbeid med britiske oljeselskaper!) et tankanlegg. Dette er et av mange eksempler på en oppsving i Norsk infrastruktur under krigen. At dette allerede var glemt under fredsdagene i 1945 kan vel kanskje tilskrives rusen over å skjære håret av de stakkars jentene som tilfeldigvis forelsket seg i en tysk soldat.
Jeg er fult oppmerksom på at dette kan være kontroversielle standpunkter og regner med at mange vil være uenige. Det er jo også selvsagt både respektabelt og en ærlig sak og noe jeg gjerne diskuterer. Men kall med f…. ikke nazist.
Kilde for tall: Wikipedia
LikerLiker
Du skal være ganske dårlig å lese Bjørn hvis du mener deg kalt nazist! Jeg står like hardt på at uttalelsen slik den falt er kald og kynisk. Og den veksten og formuesoppbygging du viser til kom slettes ikke Finnmark til gode.
Diskusjonen om det var bra å ha et nullforsvar eller ikke er uansett et sidespor all den tid Koht og Nygaardsvold gjemte seg bak skylapper og ikke i det hele tatt forstod hva som skjedde rundt dem. Skam på dem også.
Imidlertid – dette er et komplisert felt som ikke uten videre egner seg til diskusjon her. (Det produseres fortsatt bøker over temaet). I respekt for hva denne tråden skal handle om avslutter jeg dette her.
LikerLiker
Om ikke annet skal jeg si meg enig i siste avsnitt Arnfinn.
LikerLiker
Kan ikke tenke meg at et land med respekt for seg sjøl legger seg på rygg som en kua hund om landet blir angrepet, uansett overmakt eller ikke.
Det beste og billigste hadde selvsagt vært at vi befant oss i en verden der alle våpen ble “avoppfunnet”, men desverre blir dette bare en drøm.
Vi husker vel alle den svenske sangen"I natt jag drømde nogot som jag aldri drømt forut osv", dette er vel noe vi alle hadde ønska oss.
Virkeligheta er nok en annen som drømmen , selv om vi har hatt fred i vår verdensdel ganske lenge nå.
Trusselbildet i dag er et annet som i 1940, også som i 1960, 1970,1980 osv.det endrer seg heile tida.
I dag er terrorangrep den største trusselen , og mye ressurser blir brukt på dette .Det vi merker best som privatpersoner er på flysikkerheten,men fokuset på spesielle miljøer og grupper som kan tenkes å utgjøre en trussel mot oss som folk og land virker å være godt ivaretatt påde av politi, etterretning og andre organisasjoner som styrer med samfunnssikkerhet.
Disse organene må være fleksible og oppdaterte for de trusler som til en hver tid er og kan bli tilstedeværende.
Trusselen om kjernefysisk krigføring er ikke lenger en trussel fra stater alene , i dag kan det like gjerne være organisasjoner , til og med privatpersoner som kan bruke denne trusselen mot oss.
Vårt NATO medlemskap har vært med å sikre freden , men selv denne organisasjonen er i endring, selvfølgelig er det trusselbildet som er endra , og dette må organisasjonen ta inn over seg.
Norge er blitt mindre viktig reint strategisk i forhold til “den kalde krig” , samtidig som vi har redusert vårt forsvar.Dette har medført en del kritikk fra våre allierte, for vi kan vel ikke vente at andre skal forsvare oss om vi selv ikke er villig til det.
Jeg mener bestemt at fokuset må settes på Nordområdene og terrorberedskap og overvåking for å unngå krigs/krigslignende tilstander.Vi må ikke bli så blåøyd og naive at vi ikke tror at dette ikke kan råke også oss.
LikerLiker
Hvordan skal dere egentlig finansiere all denne satsingen på Forsvaret, samferdselssektoren osv? Statsbudsjettet skal jo gå i balanse. En vanvittig økning i Statens utgifter må jo følges opp på inntektssiden.
LikerLiker
Regionpartiet ønsker ikke å øke statsbudsjettet, vi ønsker kun en rettferdig fordeling av budsjettet. Vi ønsker at staten skal drives langt rimeligere, ved å legge ned 3 av 4 fylkeskommuner, og la Regionting overta administrasjonen som fylkestingene hadde tidligere, samt at vi ønsker å flytte 70% av alle statlige arbeidsplasser ut til de 5 forskjellige regionene som vi ønsker innført. I tillegg ønsker vi større og mer effektive kommuner, som kan drives billigere en i dag.
Da vil vi få til å satse på forsvaret slik vi ønsker. Samferdsel blir ikke økt, men bare omfordelt rettferdig, slik av vi får en skikkelig satsning på samferdselsutbygging i Nord-Norge. 6 % av NTP tilbakeført til nord, er intet mindre en skandaløst! Det skulle vært mellom 10 og 16 % for å kompensere for befolkning og andel av stamveinettet.
Slik situasjonen er i dag i Norge, så har Norge blitt til en av verdens mest sentralstyrte stater, og svært mye av statens inntekter benyttes på det sentrale østland, og svært lite i distriktet over hele landet, der mye av verdiene skapes. Vi vil ha en slutt på denne sentraliseringspolitikken, og en erkjennelse fra SV og AP at nordområdetsatsningen er avlyst, da den aldri har eksistert!
Men det ser ikke ut til at Jens Stoltenberg og Halvorsen i SV, er villig til å endre på sentraliseringsregimet de har skapt, desverre. Jeg er redd fraflyttingen av landsdelen vår her nord, kommer til å skyte fart på grunn av denne sentraliseringspolitikken.
Vil vi ha det slik?
LikerLiker