Hålogaland og Sapmi sin rike historie, er et glemt kapittel i mange sine øyne. Jeg ønsker derfor å sette søkelys på denne utrolig rike historien, fra den gang Hålogaland var en stormakt på nordkalotten og regjerte sammen med Sapmi, i relativt god forståelse mellom hverandre. En allianse som har bestått frem til i dag.
Jeg ønsker å hente opp disse personene som skapte dette vakre landet, lengst nord i verden. Mitt håp og ønske er derfor at vi som bor her, enten kaller oss for Hålogalendinger (Håløyginger) for de som oppfatter seg som “norske” og at vi konsekvent benytter benevnelsen Sapmi og samer, for de områdene som i dag domineres av den samisktalende befolkning. I tillegg har vi en liten minoritet som kaller seg kvener. Sapmi har nok også vært større enn dagens indre Finnmark er i dag, slik at det er vanskelig å historisk fastsette den nøyaktige grensen mellom de 2 statene, men på 900 tallet gikk grensen nord for Malangen, rett ved Tromsø by. Ordet Nord-Norge har egentlig ingen historisk relevans, da ordet ble funnet opp etter at staten Norge ble stiftet i 1814, hvilket det eldgamle Hålogaland og Sapmi ikke er en juridisk del av, siden disse 2 “landene” ikke signerte grunnloven i 1814, og dermed ikke ble med i staten Norge,
Helt nummer 1; Tore Hund, helt av Hålogaland
Den eldste helten vi kjenner til er Håløygingene Tore Hund og Hårek Fra Tjøtta. Disse 2 høvdingene ledet den mektige og totalt overlegne hæren sin (bondehæren) sørover til Stiklestad i Trønderlag, hvor det berømte slaget stod i 1030. Motstander var Kong Olav den Hellige (Hellig Olav). Slaget er av historikere nevnt som et slag som stod om politisk makt og kontroll over ressurser. Ikke ulikt dagens debatt, om hvem som skal kunne nyte godt av og bestemme over ressursene, som finnes på ulike steder i dagens samfunn. Tore Hund representerte de som stod i fare for å få sine ressurser og innflytelse plyndret av kongen. Derfor samlet de seg i strid (ordet Håløyging betyr; de som er samenige/samarbeider i strid)
Norge led nederlag i slaget på Stiklestad
Kongen led et historisk nederlag og fikk banesåret av de 2 høvdingene Tore Hund og Hårek fra Tjøtta, som ledet slaget. Olav døde senere av såret, men sagnet sier at Olav den Hellige fikk sitt kallenavn, på grunn av at man grov opp graven hans og når man åpnet kisten så hadde håret og skjegget grodd, og kongen var fortsatt rød i kinnene.
Slaget berget Hålogalands selvstendighet den gang, men relikviet og sagnet om Hellig Olav og den tiltagende kristningen av Hålogaland, gjorde at okkupasjonmakten til Norge fikk lettere vilkår for å tilrane seg området, ved at man lot innbyggerne kristne og døpe. Skjønt det var vel mest tvang, som fikk Håløygingene til å gå over til kristendommen. De som ikke lot seg kristne, ble drept på det mest bestialske vis. En innbygger fikk en levende orm tvunget ned igjennom halsen, slik at den åt seg ut gjennom magen og ut av huden. Etter det gikk alle på det stedet, over til kristendommen “frivillig”.
Motstandere av Norge, ble sett på som motstandere av Gud
De som forsatte å kjempe mot okkupasjonmakten Norge, ble derfor sett på som en motstander av Gud og dermed fikk Norge lett spillerom, for å etablere sitt undertrykkende regime nord for sine opprinnelige grenser i Nord-Trønderlag. Den samme taktikken benyttet det danske regimet som overtok som okkupasjonmakt, etter Norge ble slått av danskene på 1300 tallet og spesielt samene i Sapmi ble i slutten av dansketida, brutalt undertrykket via de danske prestene som hadde all makt. En situasjon som vedvarte også etter at danskene trakk seg ut og norske prester overtok som undertrykkere. Dette er meget godt beskrevet i Nils Gaup sitt mesterverk, i filmen om Kautokeino opprøret.
Etter 1814 har det Norske Storting overtatt den rollen som en letter form for okkupasjonmakt og undertrykket spesielt Sapmi sin befolkning, helt frem til i dagens samfunn. Den tradisjonelle joiken er fortsatt ikke regnet som gangbar mynt flere steder i Finnmark. Også Hålogaland undertrykkes etter min mening, i og med at vi blir ikke spurt om hvem som skal ha eierrettene til ressursene våre og landsdelen sultefores på budsjettene til staten Norge.
Del 2 av helter av Hålogaland og Sapmi omhandler patrioten og visesangeren Jack Berntsen som gikk bort nettopp. En kjempe i nord har sovnet inn. Vi hedrer ditt minne Jack
Med hilsen Per-Vidar Nikolaisønn
Arctic Free Speech – Makta midt i mot !
Dette var egentlig ganske bra 🙂
LikerLiker
Har AP lært seg å lytte til det vi kommuniserer her på denne sonen, så har situasjonen for Nord-Norge sett helt annerledes ut. Alt vi skriver om her på sonen er bra politikk, men det er selvsagt lov å hevde noe annet fra AP.
LikerLiker
Interessant vinkling av historia, men æ trur vi må se dagens situasjon og litt videre geografisk og da blir min konklusjon at Norge fungerer bra som flerkulturelt samfunn med gode vilkår for de fleste og at det er bedre å stå sammen om å bygge Norge videre.
LikerLiker
Hvordan tenker du Tripman, at vi skal få Ap til å snu i neglisjeringspolitikken mot Nord-Norge på statsbudsjettet? Dette er den direkte årsaken til at de unge i økende grad velger å forlate Nord-Norge.
LikerLiker
Bruke stemmeseddel. delta i politiske prosesser og fremsnakke landsdelen og Norge. Historietolkinga di er spennende, men er ikke sikker på om denne egner seg for å belyse noe av dagens situasjon. Helter av Hålogaland og Sapmi er fin framsnakking og viser den gode blandinga i Nord.
LikerLiker
Jeg leste rykter på nettet for en stund siden om en mulig filmatisering av Tore Hund, er det noen som kjenner til om dette bare var rykter eller et reelt prosjekt?
LikerLiker