La dagens tradisjonelle helter innen idrett og musikk få hvile noen tiår nå, og la oss bygge nye nasjonalhelter som kan bygge landet, når olje og gass er borte. Kunnskap er fremtidens viktigeste ressurs og spesielt innenfor realfag. La oss derfor dyrke de gamle helter, som var nasjonen Norge verdig. La oss på nytt dyrke vitenskapsmannen Nansen og hans utrettelige tørst etter kunnskap, basert på realfag.
Noe av det viktigeste norske stortingspolitikerne gjør, er å reise på studietur til andre land, for å se på hvordan politiske vedtak som gjøres, skaper de ønskede resultatene man søker ved vedtaket. Det er viktig å lære av andre lands politikk, for hva som fungerer og ikke fungerer.
Tyskland dyrker andre nasjonalhelter, enn våre idrettsmenn. Derfor er de Europa sin største økonomi
Tyskland som er vårt store naboland i sør, er Europa sin største økonomi. Ser man på hva dette landet har klart å få til, etter å ha ligget i ruiner i 1945, så er det intet annet en imponerende. Riktignok ble Øst-Tyskland bygget opp på en annen måte med kommando-økonomi, under Sovjets innflytelse bak jernteppet. Men Vest-Tyskland sin markedsøkonomi var langt større og mer velutviklet en den gode naboen i øst, rett før Berlinmurens fall.
Dagens Tyskland er derfor verdt en studietur, for å se hva er det som gjøre Tyskland så bra, slik at de har den største økonomien. En viktig årsak, er måten Tyskland har delt opp landet i delstater og dermed desentralisert makt og rettferdig fordeling, av økomiske ressurser. En annen viktig årsak, er Tysklands satsning på kunnskap innen realfag. Dagens helter i Tyskland er ikke idrettsutøvere, musikere eller andre medieskapte helter. De er ingeniører!
Å inneha en doktor tittel innen ingeniørfag i Tyskland, gjør deg til en nasjonalhelt, hvis du klarer å utnytte dine kunnskaper, til å skape nye produkter for verdensmarkedet, av høy teknisk kvalitet og kompleksitet. Tyskernes forkjærlighet for avanserte tekniske maskiner, er velkjent over hele verden. Der kan vi lære av Tyskland.
La barna “bade” i realfag fra de er små i Norge, og dyrk dem som vinnere innen fagfeltet
Vi er få mennesker i Norge, så derfor kan vi ikke bli verdensmestere i alle bransjer. Vi må etter min mening dyrke nye helter i Norge og da innen realfag. Vi må la de kunnskapstørste barna “bade” i realfag helt fra de er små, og følge dem opp gjennom oppveksten med den “røde tråden innen realfag”, til de er ferdig universitetsutdannet/høyskoleutdannet og gjøre dem til våre nye nasjonalhelter. Det er på tide å ta opp igjen arven etter Nansen! Derfor er mitt og Regionpartiet sitt budskap i dag, at vi må dyrke nye nasjonalhelter i Norge og da innenfor realfag.
La oss starte med å dyrke det svært unge kunnskapsgeniet og sjakkspilleren Magnus Carlsen
Jeg så et interessant TV program om verdens beste kvinnelige sjakkspiller, Judit Polgar, om hvordan hennes far, lærte henne opp til å bli et geni innen sjakk. Poenget mitt er ikke sjakk, men at samtlige små barn kan læres opp, til å bli våre nye nasjonalhelter som ingeniører innen realfag. Man må leke inn kunnskapen fra barna er små, og la dem selv videreutvikle sine evner, etterhvert som de får ny kunnskap. Når de klarer å skape et produkt basert på sin evne til å lære, så vil jeg at vi skal dyrke dem som helter allerede fra 10 års alderen og fremover. La de få media sin oppmerksomhet fra de er små, og gradvis starte denne dyrkingen av dem.
Det var akkurat det som Judit Polgar fikk. Hun lærte seg å leve med media og nyter i dag denne suksessen hun har i dag, som verdens beste kvinnelige sjakkspiller. Hun spilte nettopp mot Magnus Carlsen, hvor vår egen svært unge Magnus, beseiret Polgar til sist. Kanskje skal vi starte med Magnus Carlsen, å dyrke han som vår nye nasjonalhelt i dag? Det kan være en god overgang, fra å både dyrke kunnskap og idrett, til i større grad dyrke rene kunnskapshelter.
Lenge leve kunnskap og vår nye nasjonalhelt Magnus Carlsen!
Per-Vidar Nikolaisønn
Arctic Free Speech- Makta midt i mot!
Arctic Free Speech 
Når Per-Vidar J. først skulle trekke fram en person som han opphøyer til helt, så stusser jeg ved valget av Magnus Carlsen. Ikke fordi at Magnus Carlsen ikke er dyktig nok i sjakk, men fordi sjakk later til å være et felt med svært liten overføringsverdi. Er du flink i sjakk, trenger du absolutt ikke å være flink i realfag. En topp dyktig sjakkspiller, av Magnus Carlsen sin klasse, ender ofte opp som yrkessjakkspiller og ikke som en med doktorgrad i realfag.
Så var det Fridtjof Nansen! Her trenger en såvisst ikke trekke fram gamle helter. Det er idrettsmannen som gikk over Grønlandsisen som er forbildet for de mange som går sammen eller aleine til polene eller klatrer i fjella. Det er ikke naturvitenskapsmannen Fridjof Nansen som er forbildet for norsk ungdom. Forbindes han med noe, så er det i tillegg til idrett fredsarbeidet.
Det er ikke mangel på talenter innafor matematikk og realfag i Norge, men de skoleflinke må stort sett greie seg sjøl, men de svake og middelmådige får all mulig hjelp og støtte i videregående skole. Det er årlige uttak til olympiadene i matematikk, fysikk og kjemi. Norske olympiadedeltakere har vanskelig for å hevde seg helt i toppen. Det blir riktignok gitt litt undervisning som trening før olympiadene, men de som våre elever tevler med har hatt vesentlig mer undervisning på det som tilsvarer videregående skole og på et høyere nivå. Det gjelder ikke minst elever fra Øst-Europeiske land og Kina.
Den nasjonale varianten av matematikk-konkurransen heter Abelkonkurransen. Her er det fremragende gutter og noen jenter som har øvd seg på krevende oppgaver i årevis. Hva for belønning får de om de skulle vinne eller komme mellom de ti beste i konkurransene? De får noen få tusen kroner eller bokpremier. Ved Abeljubileet for noen år sida fikk de lov til å hilse på ordføreren i Arendal. Du store verden! Samtidig har Norge satt av et fond med millioner av kroner til en “Nobelpris” i matematikk. Det gir kanskje Norge prestisje, men hadde det ikke vært bedre å gi talentene stipend så det monna, f. eks. 50 000 kr hver til de ti beste. Det hadde likevel blitt lommerusk i forhold til det som gis ut til “Nobelprisvinneren” i matematikk. Det oppmuntrer ikke til å fortsette med realfag, og så finner de beste andre studieretninger.
Det er ikke “heltedyrking” vi trenger, men å gi talentene mulighet til å utvikle evnene og ferdighetene de har allerede innafor realfag. Vi har heldigvis en annen læretradisjon enn Tyskland, og tilnærminga til kunnskap må skje på en annen måte i Norge enn i et Tyskland der “Ordnung muss sein!”
LikerLiker
Ulf skriver;
" Samtidig har Norge satt av et fond med millioner av kroner til en “Nobelpris” i matematikk. Det gir kanskje Norge prestisje, men hadde det ikke vært bedre å gi talentene stipend så det monna, f. eks. 50 000 kr hver til de ti beste. Det hadde likevel blitt lommerusk i forhold til det som gis ut til “Nobelprisvinneren” i matematikk. Det oppmuntrer ikke til å fortsette med realfag, og så finner de beste andre studieretninger. "
Jeg kunne ikke vært mere enig.
Men det dummer er at ikke avansert matematikk fjernes der det ikke er behov for det.
Akkurat dette er jo akademikerne selv skyld i, fordi de mener faget sitt er uunværlig. Men det er det i aller høyeste grad. Skjønner du ikke avansert matte, så er det et ork og følge med. Og de som har problemer sinker nok de “flinke” endel. Hadde kun de studieretningene som “trengte” høyere matematisk forståelse hatt dette, så hadde nok nivået på mattekunnskapene generellt for denne gruppen blitt styrket, tror nå jeg.
At man ikke engang for alle kan ta ett oppgjør med dette “unødvendige” matte åket, er for meg ubegripelig. Like lite som ikke alle har språkøre er det heller ikke alle som har anlegg for å skjønne avansert matematikk.
Før vi gjør det, vil mange talenter forsvinne.
Både matematikkere og andre. Matematikkerne får ikke store nok utfordringer og hjelp. Andre gir opp pga. matten som blir foe vanskelig og som ikke har noe med det egentlige “faget” å gjøre. Det er bare ett krav, lissom.
På denne måten går vi “glipp” av mange nye talenter, er det særlig fornuftig?
Per-Vidar,
Alle trenges i et samfunn så å dyrke kunnskapshelter blir helt feil.
Uten mennesker på alle nivåer vil alt i samfunnet gå i stå. Vi utgjør alle et stort maskineri som ikke går uten at alle tannhjulene er inntakte.
Og i samfunnet som helhet er det faktisk de som gjør grovarbeidet og holder de ordinære daglige sysslene i gang som gjør at andre skal kunne spesialisere seg til felles nytte for hele samfunnet.
Jeg er enig i at man i større grad bør leke inn kunskapen i skolen (små), men at vi skal dyrke 10 åringer som helter, nei vet du hva. Hva skal disse unge menneskene bli til da, selvdiggende egotrippere??
LikerLiker
Jeg trakk frem Magnus Carlsen helt bevist. Grunnen til det er at han ung, han er norsk, han er et forbilde for barn innenfor konsentrasjon og pugging av informasjon, for å bli bedre eller rett og slett bli best i verden. Og der er han stort sett allerede. Han har oppnådd det, som mange norske skolebarn gjerne skulle ha opplevd. Å være den beste.
Det var også det vitenskapsmannen Nansen ville. Han ville gjøre vitenskapelige ekspedisjoner, for å være den første og beste innenfor polarforskning. Derfor trakk jeg også han frem som den gamle helten i kontrast til den nye helten Magnus Carlsen, med sine egenskaper som jeg nevnte ovenfor.
Enhetskolen bryter med barns innebygde drivkraft til å konkurerre, og å bli best
Små barn konkurrerer og vil være best, uansett hva “enhetsskolen” til sosialistene her til lands, sier at de ikke skal være. Enhetskolen bygger ikke de beste elevene som vi behøver, for å hevde oss internasjonalt. Enhetskolen utnytter ikke de innebygde talentet, som alle barn har til å konkurrere for å bli best. Ser vi på hva enhetskolen tilbyr barna våre av fag, og hvilken måte elevene skal lære på, så er vi på totalt feil vei, her i samfunnet.
Antall timer realfag er kraftig redusert, og samfunnsfag overtar mer og mer. Pugging er et “fyord” i skolen, og man legger kun vekt på at elevene skal oppnå visse terskler og lite styres av hverdagen i skolen. En 12-13 åring ønsker å være best i fotball og trener hver dag for å bli bedre og terper på detaljer på fotballbanen, for å ikke bli satt ut av laget. I enhetskolen er det motsatt. Få krav og ingen terping (pugging) på detaljer, og det handler ikke om å være best, bare mest mulig lik de andre.
Enhetskolen må avvikles og god gammeldags pugging gjeninnføres
Mitt og partiets klare standpunkt, er at vi må avvikle enhetsskolen og igjen starte å pugge for å bli best, og samtidig kutte overflødige fag i timeplanen. Vi ønsker 2 lærere i hvert klasserom, og spesialisering/undervisning innenfor maks 2 fag, for hver lærer. Dette vil koste, men vårt klare standpunkt er at vi er nødt til å satse på den kunnskapen, som kommer til å bli etterspurt i fremtiden og det er realfag i hovedsak. Vi behøver i tillegg å satse på industridesign og da må vi også satse på tegning, form og farge (hvis det er det faget heter i dag) for å få frem de beste industridesignere, pluss noe satsning på språk. Industridesign er svært viktig å være best i fremover.
Elevens talent må avdekkes tidlig og retning i fag, velges tidlig på barneskolen
Jeg er enig i Elisabeth sin betrakting, om å finne ut hva barn har talenter for og tilpasse undervisningen deretter. Enhetskolen gjør det ikke. Jeg ønsker at talenter innen realfag og design skal dyrkes, og de som har andre talenter innen språk, bør kunne ha en tidlig spesialisering her også. Vi behøver enerne og ta vare på dem. 2 lærere i hvert klasserom, vil motvirke at man får barn som henger etter. Kanskje blir de ikke den beste i realfag, men har god kunnskap til å benytte, til å statse på andre fagretninger etter ungdomskolen.
Enhetskolen må derfor avvikles og vi må starte å dyrke talentene og enerne.
LikerLiker
@ Elisabeth. Det siste spørmålet du stilte om å dyrke 10 åringer, så er det akkurat de som Magnus Carlsen og nevnte Judit Polgar har fått og det har vært svært positivt. Men som jeg nevnte, ønsker jeg at det skal skje gradvis.
LikerLiker
Er det noe norsk skole har fått nok av for ei tid, så er det reformer som blir tredd nedover hodet på de som underviser. Dette later til å være et valgkamputspill fra ennå et parti (ukjent for de fleste, vil jeg tru) som trur at det å legge fram nye reformer vil sanke stemmer. Tida er inne for reformpauser. Så får en forbedre skolen ut fra grunnlaget som foreligger. Jeg har nevnt en mulig vei å gå for å stimulere talenter i realfag i den videregående skolen. Enhetsskolen bør bestå og styrkes, og forsøk på tidlig spesialisering i trinna før videregående skole må forkastes.
LikerLiker
Vi trenger realister i Norge! Som frivillig hjelpelærer vet jeg at elever faser ut matte og heller går for annen utdannelse! Det de ikke forstår er at uten matematiske grunnkunnskaper så kommer du ikke langt! Mange har svart meg at de kun vil bli ekspeditør i en butikk!? Vårt samfunn tar ikke godt nok vare på de som ikke vil videre nå! Kanskje de vil gjøre noe annet når de får noen års erfaring!
I min ungdom kunne skolelei ungdo av begge kjønn ta seg hyre ombord på et skip! Mange av dem om ikke de fleste fikk en sund erfaring og mange utdannet seg i maritim vei!
I dag er det mange ungdommer som faller utenfor! Gjør vi nok for dem?
c.
LikerLiker
Helt enig Ulf at reformer har vi nok av. Reformene har skapt en skole med samme kunnskapsnivå som Albania og andre land, med svært små økonomisk ressurser. Derfor må reformer forkastes, og skolen må gjeninføres til den tid da Norge hadde en god skole; Før reformatorene kom inn i utdanningsdepartementet.
Men der er selvsagt lov å mene noe annet, slik Ulf mener. Reformen om enhetskolen mener vi må avskaffes og vi må få tilbake den gode skolen vi hadde, men med langt mere lærere og bedre kunnskap hos lærerne, i form av færre fag å undervise i og tid til spesialisering.
Vi er ikke som du ser, ute etter reformer, vi vil avskaffe dem! Regionpartiet er nystiftet og stiller derfor ikke til Stortingsvalg i år. Så vi sanker nok ikke stemmer:-)
LikerLiker
Regiuonpartiet, på hvilken side jobber de?
c.
LikerLiker
Vi er sentrums konservative. http://www.regionpartiet.no
LikerLiker
Sier meg ikke noe som helst! Er dere til høyre for Høyre?
c.
LikerLiker
Vi ligger i sentrum av norsk politikk. Senterpartiet ligger relativt nært oss, men vi ligger reelt sett rett til venstre for høyre, slik at det er rett å kalle oss mer konservativ enn sentrumsorientert. Men vi har en del saker som ligger på den sosialistiske siden, da innen fiskeri og landbrukspolitikk.
Vi ønsker å bevare arktisk landbruk med landbrukstøtten og nasjonalisere fiskekvotene, slik at kommunene på kysten skal eie kvotene og leie dem ut billig, til de fiskerne som leverer på det lokale fiskemottakene.
Vi er for et sterk forsvar, restriktiv innvandring og asylsøkerpolitikk. Vi er for et sterkt politi og at rettstaten skal fungere.
Vi er motstandere av EU og EØS avtalen og jobber for en arktisk toll og frihandelsunion med Norge, Russland, Canada, Grønland, og Alaska som medlemmer. Vi ønsker Island med i denne unionen, så fremt at ikke EU søknaden til Island som leveres, blir en realitet.
Våre tre hovedsaker er:
Å få innført en regionreform, hvor landet deles opp i 5 selvstyrte regioner, som fører egen innenrikspolitikk. Oljefondet deles opp i 7 mindre fond, og hver region får hvert sitt fond. De 2 siste fondene overføres Presidenten, slik at avkastningen av disse to fondene, benyttes til å drive utenrikspolitikken og forsvaret. Se nederste punkt.
La regionene få hand om alle naturressurser selv, for å utvikle egen region. Regionen styres av folkevalgt guvernør.
Omdanne Norge fra konstituelt monarki, til Republikk styrt av en folkevalgt President, som styrer utenrikspolitikken og forsvarspolitikken.
Håper dette var grei oppsummering av partiet, på noen få linjer.
Med hilsen
Per Vidar Johansen
Partileder i Regionpartiet
LikerLiker
HURRA FOR VÅR NYE HELT MAGNUS CARLSEN! Og gratulerer nok en gang Tromsø, med tildelelsen av sjakk OL 2014. Fantastisk!
LikerLiker
Hushov idag—like stort det også. At det går an i lille Norge og samtidlig ikke jukse. Tror ikke disse 2 gjør noe slikt—ææærlige folk dette. Om det er TYPISK norsk å være god—som Gro sa—vel dette er vel mere enn det Gro sa—det er over evne for liten nasjon—men da er det umulige— alikevel mulig.
LikerLiker