Under forskningsdagene i Alta i dag, kom Frank Aarebrot med den oppsiktsvekkende uttalelsen om at finnmarkingene er Norges narkomane og at staten er den største “pusheren” i form av overføring av statlige penger. Uttalesen fra Årebrot kan tolkes på flere måter.

Antall ansatte i offentlig sektor i forhold til befolkningtall, tilsier at Finnmark sin befolkning prosentvis ligger i toppen, på antall innbyggere ansatt i det offentlige eller som mottar trygdestønader. Men det er ikke denne prosentvise andelen som er problemet. Ser man på de svært begrensede mulighetene til å få igang større private arbeidsplasser utenom primærernæringene og de mange sesongarbeidsplassene, så er det naturlig at offentlig sektor i Finnmark blir prosentvis større, en andre deler av landet.

Skal forøvrig gi Aarebrot kreditet for å låne bilder fra forumet mitt til sitt foredrag i Alta. Det bekrefter bare viktigheten av dette forumet, som en viktig møteplass for politikk i Nord-Norge.

Fraflytningen fra Finnmark, reduserer muligheten for å få private selskaper igang i nord

Den begrensede muligheten til å få store private selskaper i gang i Finnmark, kommer av at markedet blir mindre år for år, fordi innbyggerne er nødt til å flytte sørover for å finne arbeid i det private. Det finnes unntak som skyldes 3 private selskaper i Finnmark som skaper arbeidsplasser, men disse er råvarebasert innen olje og gass og innen gruvedrift. Jeg tenker her på Statoil Hydro, ENI og Sydvaranger Gruver AS. I tillegg har vi noen få mellomstore selskaper som North Energy og liknende, men også disse innenfor olje og gass. Utover dette er det kun små selskaper som klamrer seg til et stadig mindre marked, siden kundegrunnlaget kontinuerlig tørker ut i form av folkenedgang.

Siden private arbeidsplasser blir vanskeligere og vanskeligere å drive i Finnmark, så verner innbyggerne stadig mer om de offentlige arbeidsplassene som finnes igjen, og derfor har Finnmarkingene stemt på AP som det minst dårlige valget i stedet for Høyre eller FRP som vil redusere offentlig sektor. Det er ikke på grunn av god AP politikk at valget ble bra for Arbeiderpartiet, men fordi innbyggerne har vært redd for å miste de lille de har igjen av arbeidsplasser ETTER at AP i 40 år har bygd ned landsdelen, ved å urettmessig holde igjen penger på statsbudsjettet som skulle vært tilbakeført til Finnmark, men som tilfeldigvis og av uviss årsak, havnet nede på det sentrale østland til å bygge ut samfunnet der.

Hvorfor er det slik?

Regjeringens manglende pengebruk i nord, og beviste beslaglegging av finmarkingene sine egne penger på statsbudsjettet, har ført til at investorene nøler med å starte opp bedrifter i nord. Internationale investorer er de som skaper store arbeidsplasser. Det er helt normalt når en internasjonal investor først bestemmer seg for å satse, så satser det selskapet tungt på et enkeltstående industriprosjekt. Det ser vi på de 3 overnevnte investorene. Mangel på jernbane, elendige veier, upålitelige flyavganger og svært dyre flybiletter, er bare noe av det en investor ser på som hindringer, for å etablere seg her. Høye kostander på anskaffelse av varer til daglig drift, er også et stort hinder. Finnmark sine noe lavere kostander innenfor avgift for å etablere arbeidsplasser og lavere strømpris, er ikke nok til å vekke interessen for en investor til å etablere en produksjon eller teknologibedrift i Finnmark, utenom råvarebasert næringer. Siden varer koster 20-30 % mer i Finnmark enn på det sentrale østland, grunnet lavere konkurranse og dyrere frakt, så vil de noe rimeligere etableringskostnadene, spises opp av dyrere driftskostander. Det totale bildet blir at investoren sitter på vent og ser på hva staten (Regjeringen) foretar seg, før man velger å investere selv.

Arbeiderpartiet har ansvaret for situasjonen i Finnmark, og de konservative er heller ikke løsningen

Hovedkonklusjonen er at Jens Stoltenberg og AP sin nye parlamentariske leder, finnmarkingen Helga Pedersen, er de som sitter med nøkkelen og ansvaret for Finnmarks fremtid eller mangel på fremtid. Fortsetter Stoltenberg og Helga Pedersen å neglisjerer Finnmark, Troms og Nordland på statsbudsjettet, så vil landsdelen fortsette å tape innbyggere, og Finnmark blir redusert til en provins i stedet for et selvstendig fylke. Omtrent halvparten av de pengene på statsbudsjettet som hører hjemme i Finnmark, blir beslaglagt av Helga Pedersen og Jens Stoltenberg, og overført til det sentrale østland for samfunnsutbyggingen der. Stoltenberg har derfor slik Frank Aarebrot sier, klart å skape et avhengighetsforhold av type “pusher” og “narkoman” slik Frank Aarebrot sa i sitt innlegg, i dagens seminar i Alta.

Med andre ord Jens Stoltenberg og Helga Pedersen i AP, er det som har skapt denne situasjonen og ikke finnmarkingene selv. Hovedutfordringen er derfor for AP, å ta det ansvaret å bringe statsbudsjettet i balanse for Nord-Norge sin del og komme med en nedbetalingsplan for gigantiske etterslepet på statsbudsjettet, som har vært etter krigen for Nord-Norge sin del. Det beløper seg nå med renter, til et beløp i størrelsesorden 400-500 milliarder kroner siden krigen, for hele landsdelen sett under ett.

Nord-Norge sin befolkning vil ha tilbake pengene sine, som er “lånt ut” til samfunnsutbyggingen på det sentrale østland

Rentene løper og det blir bare dyrere og dyrere for AP å “misligholde lånet” fra Nord-Norge sine innbyggere, som årlig låner milliarder av kroner til det sentrale østland, uten å få noe tilbake. Jeg vil advare mot å la “lånet” løpe særlig lengre, uten å komme med en forpliktende nedbetalingsplan på disse 400-500 milliarder kronene som er “lånt ut” til det sentrale østland.

Med hilsen

Per Vidar Nikolaisønn – Makta midt i mot !