Barna våre skal arve fremtiden. Hva slags samfunn vi skaper nå i dag, vil derfor være det som vil være retningsgivende for morgendagens samfunn. Barna våre skal en gang styre samfunnet og vi voksne skal bli avhengige av våre barn, når disse kommer i styre og stell av landet vårt og vi voksne får behov for å bli omsorgspasienter eller vanlige andre pensjonister.

La oss velge å skape de idealer for våre barn som vi voksne er tjent med i fremtiden

Vi kan derfor gå 2 veier. Enten lager vi et effektivitet og kynismesamfunn, hvor pengene styrer alt og mennesker blir redusert til brikker i et spill, eller så lager vi et samfunn hvor respekt, verdier, toleranse settes høyt. Vi kan ikke klandre barna våre i fremtiden, når vi som eldre pleietrengende pasienter, klager på at vi ikke får den omsorgen vi mener å ha krav på. VI har jo lært opp våre barn til å bli som oss, og være kyniske med feile verdier. Derfor må vi ta det valget å satse på våre barn, slik at de får de verdier vi ønsker oss selv å bli behandlet med, når vi behøver det mest innen for eksempel eldreomsorgen.

Derfor må vi ikke skape et samfunn hvor de skapes skiller mellom barn, hvor noen barn fra de er små blir rangert som en underklasse av mennesker, mens andre barn rangeres som eliteklasse i samfunnet. Vi må gi alle barn samme muligheter, og det får vi til med å satse på nok antall lærere og førskolelærere blandt annet. Har vi 2 eller 3 lærere i hver klasse, så vil automatisk alle barn få samme muligheter til å utvikles rett.

Vi må styrke idrett og kulturtilbudet til barn og unge

Alle barn skal kunne ha det samme muligheter til å utvikle seg, innen den retning barnet selv ønsker. Dette går spesielt på tilskudd til idrettslagene, korps og kor, kulturskolene, SFO og så videre på drift og innkjøp av dyrt idrettsutstyr eller instrumenter og likennde. Det skal ikke være størrelsen på pengeboken til foreldrene som avgjør, om et barn blir flink innen idrett eller øvrig kulturell retning. Det skal være barnets eget talent og interesse, som skal drive frem de beste i neste generasjon. Og de som blir nest best, skal kunne drive med det de velger, fordi det er gøy og meningsfullt å holde på med den retning de velger.

Barne og ungdoms psykiatrien (BUP) og barnevernet må styrkes kraftig. Jeg tror personlig at utfordringene i barnevernet, spesielt går på at barnevernet er underfinansiert og de er ikke nok stillinger til å gi den forsvarlige saksbehandlingen som er nødvendig. Med nok finansiering vil vi unngå de fåtall situasjonene hvor både barn og foreldre som er i en vanskelig situasjon, skal få livene sine ødelagt av enten mangel på inngripen eller feilaktig inngripen, når det ikke er grunnlag for dette.

Jeg ønsker deres innspill i denne viktige debatten. Det skaper resultater hvis vi får til en god debatt om dette. Ordet er fritt.

Med hilsen

Per-Vidar Nikolaisønn

Arctic Free Speech- Makta midt i mot!