Heiafestivalen, en komplett og god festival

Årets Heiafestival er over, og mitt inntrykk av festivalen i Balsfjord rett sør for Tromsø er nok en gang solid og godt. Heiafestivalen har utviklet seg år for år, og årets program var variert og spennende. På musikksiden var Hellbillies og det legendariske The Sweet, årets høydepunkt for henholdsvis fredag og lørdagskvelden. At programmet på fredag med Hellbillies var såpass bra, vistes veldig godt på bobil og campingvogn campen, hvor det var fullt opp med feststemte mennesker i deres private “party residenser” som strekte seg på rekke og rad fra inngangspartiet, og mange hundre meter bortover på området. Den spesielle atmosfæren som arrangøren har klart å få til med festivalen, er meget solid, med alle bålene og laavoo’ene som var satt opp for publikum. Sammen med den kompakte campområdet, med tilrettelegging for bobiler og campingvogner, helt innpå sceneområdet og bilparkering rett ved, er rimelig unikt i nordnorsk festivalsammenheng. Til sammenlikning med Riddu Riddu og Buktafestivalen, som hver for seg ikke tilbyr den samme lette adgangen til en bekvem festival, så er Heiafestivalen rimelig unikt tilrettelagt for publikum, og det skal festivalen ha skryt for. Det er noe å lære for de andre festivalene.

Lynkurs i samisk og kåring av årets Heiaband, samt joikekurs, trommekurs og salg av doudji (samisk brukskunst) stod på det akademiske programmet. I det hele tatt veldig variert og i tråd med festivalens målsetning om 2 folks møte.

Generelt sitter jeg med et inntrykk at det var en økning i antall publikummere, uten at jeg sitter med tallenes tale, da artikkelen publiseres i dag.

At de første og siste bandene på scenen fredag møtte et sparsommelig publikum, skyldes nok ikke bandenes dyktighet, for de var de, dyktige og tildels med publikumsappell. Det så vi tydelig på Balsfjord bandet Maudlin Hounds, som virkelig “gav jernet” med deres drivende rock, for de 30 tilskuerne foran scenekanten og som betraktet de lojale publikummerne som om det stod 2000 publikummere foran scenen. Det avgir respekt for Maudlin Hounds som leverte kvalitetsrock til siste strofe. De rundt tusen eller mer publikummerne som var på området, var mer opptatt av å møte igjen gamle kjente og feire sammen med dem, på de 2 flotte camp-områdene som omkranset sceneområdet på Heia, istedet for å møte foran scenekanten når Hellbillies spilte. For da var det smekkfullt foran scenekanten, når Aslag Haugen i Hellibillies og resten av bandet leverte mange gamle slagere fra deres lange karriere. En del nye låter fra Hellbillies ble også levert, men det er tydelig at de gamle slagerne fenger best, med høyest allsangfaktor. Og la det være sagt, Hellbillies leverte varene svært godt. Spesielt sologitaristen Lars Håvard Haugen imponerte med sine enorme gitarprestasjoner, til glede for publikum på Heia.

Systemet med bonger for å kjøpe øl og mat er omdiskutert, men det er nå såpass innebygget i alle festivaler, at det vil nok fortsette fremover. Generelt var det god lyd fra scenen, men noe høyt da heavymetal bandet Wellfear spilte fredag, så der kunne man men fordel dempet volumet litt ned, selv om det var heavy metal på plakaten. Årets vakthold var bra og profesjonelt, med god sikkerhet og profesjonell og høflig handering fra vaktene og politi, ovenfor publikum og media. Det var ingen tegn til bråk eller uro på festivalen og alle så ut til å storkose seg maksimalt, rundt bålene og i de mange bobil og campingvognene på området. Likeså i teltleiren, hvor festen fortsatte til langt ut på morgentimene, med glade mennesker rundt de mange leirbålene som laget den god stemning i teltleiren.

Jeg kan ikke annet en å bare anbefale alle å dra på neste års Heiafestival. Man skal lete lenge etter en så unik, kompakt, tilrettelagt og stemningsfull festival, som Heiafestivalen. Tommelen opp.

Per-Vidar Nikolaisønn

Freelancejournalist og webredaktør