Jonas Gahr Støre gav bort et av verdens største gassfelt

Den 27 april 2010 kunngjorde Stoltenberg og Gahr Støre på en pressekonferanse at Norge hadde blitt enige med Russland, om en delelinjeavtale i Barentshavet. Den lange forhandlingen med Russland var endelig over, og utenriksminister Gahr Støre og Statsminister Jens Stoltenberg, fremholdt dette som en diplomatisk triumf for sin sosialistiske regjering. Men hva skjedde egentlig i kulissene under forhandlingene og var forhandlingsresultatet bra sett med norske øyne?

Jeg skrev en artikkel her på nyhetsbloggen Mitt Nord-Norge bloggen, om hva jeg klarte å analysere av fremlagt kartskisser og hvilken retorikk som lå til grunn for avtalen, og konkluderte raskt at Gahr Støre og Jens Stoltenberg faktisk hadde prestert å gitt bort ufattelige verdier over til Russland, for å få til en politisk seier, i en kriseperiode for AP på meningsmålingene (og den har vedvart siden da). Jeg konkluderte med at Stoltenbergregimet hadde gitt bort en av verdens største gassfelt, som opprinnelig lå inne i den norske delen av “gråsonen”, og som med stor sannsynlighet ville tilfalt Norge om Den Internasjonale Havrettsdomstolen i Haag, skulle dømt i saken og satt grensene til havs, mellom Norge og Russland. Og da basert på midtlinjeprinsippet, som ikke forveksles med kompromisslinjen som ble resultatet av forhandlingene. Midtlinjeprinsippet som er å dele et omstridt havområde nøyaktig i 2 like store deler, mellom to nabostater med felles kystlinje, er den normale rettspraksis Havrettsdomstolen opererer på. Men dette ble ikke resultatet mellom Norge og Russland.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, gav bort Hjalmar Johansen høyden, over til Russland i “morgengave”, for å få til en grenseavtale som ikke gavner Norge. For å forklare hvilke verdier som tilfalt Russland, ved at russerne overtok HJ høyden (som Russland nå kaller Fedeinsky feltet) så er dette gassfeltet et av verdens største gassfelt, og mye større en Stockman feltet, og Hjalmar Johansen Høyden ligger endatil mye nærmere Vardø enn Stockman, og er lettere å utvinne. På illustrasjonen under her vises det potensielle Hjalmar Johansen høyden gassfeltet inne i den røde firkanten og ble da liggende rett øst for den nye deleinjen og tilfaller da Russland. Sjekk størrelsen på Stockmanfeltet som ligger nord-øst for HJ høyden, for hvor gigantisk HJ høyden gassfeltet er (klikk på bildet for større versjon):

Bilde fra Norgesavisen sin artikkel (nevnt under her) med min påføring av ny grenselinje med rimelig rett koordinater, utført med blå strek, midt mellom den vestlige sektorlinjen som var det opprinnelige russiske forhandlingsforslaget og det østlige Meridianlinjen (Mitt-linjen), som var Norges opprinnelige forhandlingsforslag (og som skulle vært fulgt i Havrettsdomstolen i Haag). Hele HJ Høyden gassfeltet (Fedynsky) skulle da tilfalt Norge, med stor sannsynlighet, om grensetvisten har blitt forelagt Havrettsdomstolen for behandling. Stockmanfeltet vises også på underliggende grafikk til høyre for HJ høyden, som vises som «ready for drilling» i følge analysen som er utarbeidet av Statoil sin britiske avdeling i 1993, av Mike Beling i Statoil UK Ltd. Dette er en av Statoils fremste fageksperter på Barentshavet og Arktis. Kartiskissen ble første gang publisert i det geologiske tidsskriftet «ARCTIC Vol 48. No. 3,  i 1995 av A.G. Dore. Dokumentet  ble modifisert 22.3. 1994, for så å bli publisert i september 1995.

 

Verdien av HJ Høyden gassfeltet (Fedynsky) er svimlende 2 ganger oljefondet i verdi. Nærmere 8000 milliarder kroner eller mer (regnet etter året 2013, når artikkelen ble skrevet) . Disse gigantverdiene gav Jonas Gahr Støre bort til Russland, totalt unødvendig. Verdien av dette sannsynlige gassfeltet på 18.7 milliarder tønner oljeekvivalenter (BOE) og dets oppstart for boring i 2018, blir her bekreftet av Rosneft selskapet selv, her i denne artikkelen til Barents Observer Rosneft regner HJ gassfeltet (Fedynsky) til verdi 18,7 milliarder tønner oljeekvivalenter (BOE)

Det burde vært reist riksrettsak mot hele Stoltenberg regjeringen for dette astronomiske landsviket, men landsvik-paragrafen har samme regimet fjernet, for å unngå straff i norsk rett.

Historikeren Roy Vega har støttet opp under min avsløring av denne skandalen, og hans artikkel på Norgesavisen om delelinjesaken kan leses her

Det demokratiske problem i saken, er at Jonas Gahr Støre er ikke valgt av folket, til å styre norsk utenrikspolitikk. Han ble hentet inn “fra gata” av Jens Stoltenberg, til å styre det viktigste departementet i Regjeringen. Og nå ser vi resultatet av hva dette har medført for Norge. Et tap på 2 ganger oljefondet, som resultat av forhandlinger hvor ingen i Norge kunne stoppe denne svært udemokratiske prosessen, med å gi bort fremtidige gigantiske velferds verdier over til Russland.

For det er selve styringsmodellen i Norge som er feil, med partidiktaturet, som mottar blankofullmakt fra velgerne i September hvert fjerde år, til å gjøre hva de vil med Norges verdier og politiske beslutninger. Har Norge innført direktedemokratiet, slik Sveits har hatt med suksess i over hundre år og dermed avskaffet partipolitikken, så ville en bindende folkeavstemning hindret disse forræderne den norske regjeringen å gi bort våre barns fremtidige verdier, som skulle sikre deres utdanning og veldferdstat. Mer om Direktedemokrati som styringsform kan leses om her:

https://no.wikipedia.org/wiki/Direkte_demokrati

 

Per-Vidar Nikolaisønn

Grunnlovsaktivist, freelancejournalist og webredaktør

Makta midt i mot!